Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske ... - NRK

Faktaboks 7.1. Miljøgifter i fisk og toksikologiske vurderinger
7. Fisk og annen sjømat
På grunn av de positive helseeffektene knyttet til inntak av fisk anbefaler helsemyndighetene i
mange land et økt konsum av fisk og fiskeprodukter. Det finnes også dokumentasjon som viser at
et høyt konsum av enkelte fiskearter kan være assosiert med et høyt inntak av forurensninger
og andre potensielt helseskadelige stoffer. Kostholdsråd bør ta hensyn til både de potensielt
helseskadelige og de positive effektene av sjømat.
Helseskadelige forbindelsers evne til å gi toksiske effekter vurderes vanligvis av Mattilsynet,
Vitenskapskomiteen for mattrygghet, eller av internasjonale organer som European Food Safety
Authority. De tolerable inntaksverdiene som beregnes, representerer mengder som trygt kan inntas
gjennom hele livet uten risiko for helseskadelig effekt (”adverse effects”) av betydning.
WHO (1994) har definert adverse effect slik: “A change in morphology, physiology, growth,
development and life span of an organism which results in impairment of functional capacity or
impairment of capacity to compensate for additional stress or increase susceptibility to the harmful
effects of other environmental influences. Decisions on whether or not any effect is adverse
require expert judgement”.
De tolerable inntaksverdiene er i hovedsak avledet fra dyrestudier. I dyreforsøk har en brukt data
fra den mest følsomme dyrearten og den mest følsomme effekten. Grenseverdiene settes ut fra det
høyeste nivået som ikke gir synlig effekt (”no observed adverse effect level (NOAEL”). Videre
gjøres ekstrapolering fra dyr til mennesker ved at dette nivået divideres med usikkerhetsfaktorer
(ofte en faktor på 100) der hensikten er å ta høyde for både variasjoner mellom arter og mellom
individer, slik at en er sikker på at en effekt ikke vil inntreffe ved grenseverdien. Denne utledningen
av et tolerabelt inntak forutsetter at de helseskadelige effektene er av en slik art at det
foreligger en doseterskel for effekt, dvs. at en må opp i en viss mengde eksponering før helseskade
utløses.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet utarbeidet en rapport i 2006 ”Et helhetssyn på fisk og annen
sjømat i norsk kosthold” som vurderer de positive helseeffektene opp mot mulige skadelige
effekter grunnet miljøgifter. Konklusjonen i denne rapporten var at det er ingen helsemessige
forhold som tilsier at fiskespising skal frarådes ut fra vitenskapelig dokumentasjon på helseeffekter
samt forbruksmønster i Norge. Et økt inntak av fisk i befolkningen i tråd med tidligere anbefalinger
støttes derfor i VKMs rapport.
Kilde: ”Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold” Vitenskapskomiteen for mattrygghet,
2006 (4)
j) Fosterutvikling
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert
sammenhengen mellom inntak av fisk og fosterutvikling.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Det har vært gjort flere epidemiologiske studier av sammenhengen mellom inntak av fisk og lange
flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA) og svangerskapslengde, redusert risiko for prematur
fødsel og barnets fødselsvekt. Livsmedelsverkets rapport fra 2007 (8) oppsummerer at en del studier
viser en gunstig sammenheng mellom høyt inntak av fisk og omega-3-fettsyrer og økt svangerskaps-
91