Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Bydelene poengterer imidlertid at fleksibilitet og tilrettelegging kan slå feil ut siden dette ikke
i like stor grad kan forventes i arbeidslivet. Det er i så måte viktig å ikke skape feil
forventninger til hva det vil si å være arbeidstaker. For deltakere med behov for store
tilpasninger i starten blir det derfor ekstra viktig å tydeliggjøre at de er i et program med
progresjon som leder frem mot et aktivitetsnivå tilsvarende arbeidslivet sitt. Bydelene forteller
videre at det lar seg gjøre å få de aller fleste inn i kvalifiseringsprogrammet selv om de har
barn. Unntaket er de som har mange barn i barnehagealder eller barn med spesielle behov.
Forslag til nye tiltak eller endring av eksisterende tiltak for å imøtekomme utfordringer
Neste figur viser at bydelene ønsker seg tettere kontakt med arbeidslivet. Dette innbefatter
bedre muligheter for praksisplasser som kan føre til arbeid, ordninger for å belønne
arbeidsgivere som gir deltakerne reelle muligheter for jobb, åpning for å forplikte
arbeidsgivere i større grad enn i dag samt øke de ansattes ressurser til å fokusere på
markedsarbeid. En bydel forteller i intervju at de har best erfaring med å skaffe deltakerne
jobb i private bedrifter, men at dette var enklere før da de hadde oppgavedifferensiering og
kontroll med bruk av lønnstilskuddsmidler.
Gjennom kartleggingsskjemaet og intervjuer i bydelene ser vi at bydelene har en ulik
vurdering av om veilederne i kvalifiseringsprogrammet har nok kunnskap om arbeidsmarked
og bedrifter. Noen bydeler har egne spesialister på dette området, mens andre opplever at de
har mye å vinne på å lære mer. Arbeidsforskningsinstituttets evaluering av
kvalifiseringsprogrammet, på landsbasis, viser at det er nettopp på dette området veilederne
vurderer sin egen kunnskap som mest mangelfull (Legard, Schafft og Spjelkavik 2011).
Også i forbindelse med norskundervisning er bydelene opptatt av arbeidslivet. Flere bydeler
ønsker seg en mer arbeidsrettet norskundervisning hvor det i større grad tas hensyn til
arbeidslivets krav. Deltakere i kvalifiseringsprogrammet som vi har intervjuet, støtter også
dette synet. De ønsker tettere oppfølging på arbeidsplassen og norskundervisning som tar for
seg språklige utfordringer som melder seg i arbeidspraksisperioden.
Figur 5.5 Bydelenes syn på hva som kan gjøre kvalifiseringsprogrammet bedre enn det
er i dag. Prosent
Annet
21 %
Mer arbeidsrettet
norsk
14 %
Prosentene er beregnet
av antall forslag og
ikke antall bydeler.
Tettere samarbeid
mellom stat og
kommune
14 %
Øke tilknytningen til
arbeidslivet
51 %
102