Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

deltakere gikk ut i lønnet arbeid og fire deltakere har blitt vikarer det siste året. En annen
bydel har ikke registrert eksakte tall, men oppgir at det er få som går ut i jobb etter endt tiltak
og at det er ønskelig med flere lavterskeljobber til formidling. Videre synes bydelen at ensidig
rekruttering til renholdsbransjen gir dårlig effekt, og at det er for liten kontakt med andre
arbeidsgivere. Bydelen ønsker seg et bedre utvalg av bedrifter for utfasing til praksis/jobb,
eksempelvis barnehage og kantine. En tredje bydel synes at Quo Vadis gir en realistisk øvelse
i arbeidslivets krav og forventninger, men ønsker seg større variasjonsbredde i
arbeidsoppgaver. En bydel som bruker tilbudet lite, begrunner det med lang reisevei for
brukerne, og at det for småbarnsmødre kan være vanskelig å følge Quo Vadis siden det er et
fulltidsprogram fra kl. 08.00 til 15.30.
5.6.4 Enslige mindreårige flyktninger
Som tidligere nevnt er et av delmålene i regjeringens handlingsplan mot fattigdom å sikre
inkludering og deltakelse av utsatte barn og unge. Enslig mindreårige barn og unge utgjør
den mest sårbare gruppen av flyktninger og innvandrere. Overgangen til voksen alder og til å
bli økonomisk selvstendig er en kritisk fase for denne gruppen. For å forebygge fattigdom er
det viktig å styrke forhold som kan fremme tilhørighet, mestring og trivsel for enslig
mindreårige.
De siste årene har antall enslig mindreårige under 20 år i Oslo økt fra 98 i 2008 til 148 i
2011. 25 Økt antall og økt fokus på rask bosetting av enslig mindreårige hos Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi), er grunner til det økte antallet. 14 av Oslos bydeler har bosatt
enslig mindreårige.
Bydelene bosetter de enslig mindreårige etter avtale med IMDi og Barne-, ungdoms- og
familieetaten (Bufetat). Bydelene kan organisere bosettingen på ulike måter. Etter
barnevernloven skal det alltid foretas en vurdering av den enkeltes behov ved bosetting og
tilbys egnet botiltak. 26 Botiltak som brukes er fosterhjem, bokollektiv eller gruppefosterhjem,
men det finnes også andre typer botiltak, som for eksempel bofellesskap med ansatte i turnus
og hybel med oppfølging. Mange av fosterhjemmene som benyttes er slekt og familie, men
de siste årene har det blitt bosatt flere uten slektstilknytning i Oslo.
Hvilket tilbud som gis til den enkelte enslig mindreårige besluttes av barnevernet i den
enkelte bydel, og vil avhenge av den enkeltes behov. Noen bydeler kjøper tjenester hos Oslo
kommunes Byomfattende senter for enslig mindreårige flyktninger (BYMIF), mens andre
bydeler kjøper tjenester av andre private leverandører. Det er ingen fast aldersgrense for
oppfølging av enslig mindreårige i kommunen, og barnevernet kan ha tiltak til fylte 23 år
som for andre barn.
Det er ingen felles standard i Oslo for tilbudet som gis til enslig mindreårige flyktninger. Det
er i midlertidig satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra etater og bydeler for å
etablere et nettverk for ansatte som arbeider med disse.
25 Dette er antall enslig mindreårige som Oslo krevde enslig-mindreårigtilskudd for i 2008 og 2011. Dette
tilskuddet mottar kommunen for enslig mindreårige under 20 år som kommunen følger opp. Det betyr at
vedkommende kan bo i en annen kommune, men at en bydel i Oslo har oppfølgingsansvar.
26 Jfr. Lov om barneverntjenester § 3-4
124