Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

3.7 Sosial deltakelse og ekskludering
Sosial deltakelse operasjonaliseres vanligvis i fattigdomsforskning som deltakelse i
organisasjoner. For voksne henger organisasjonsdeltakelse ofte sammen med ressurser i form
av utdanning og tilknytning til arbeidsmarkedet (Normann 2008). Dette er igjen forhold som
henger sammen med lavinntekt (Statistisk sentralbyrå 2009). Organisasjonsdeltakelse kan
videre ses i sammenheng med sosial kapital, noe som viser et mer sammensatt bilde på
fattigdom.
For barn vil sosial deltakelse kunne knyttes opp mot blant annet organiserte fritidsaktiviteter.
De fleste barn i Norge deltar i organiserte aktiviteter, men det er ulikheter både knyttet til hvor
stor del av barnas fritid som er fylt med aktiviteter og hvilke aktiviteter de er engasjert i.
Fritidsaktiviteter kan ses som en viktig arena for barns sosialisering, noe som fremhever hvor
viktig dette er (Stefansen 2004). Deltakelse i aktiviteter er ofte kostbart, i tillegg til
deltakelsesavgifter kommer ofte utstyr og turer, noe som kan bidra til at deltakelsen blir
betinget av foreldrenes økonomi.
Bekjempelse av sosial ekskludering er et viktig trekk ved kampen mot fattigdom, og kan ses
både som årsak til, og effekt av fattigdom. Foruten om man bor alene måles sosial
ekskludering i forhold til mangel på ukentlig kontakt med henholdsvis familie og venner, og
hvorvidt man har mulighet til å få praktisk hjelp fra slekt, venner eller naboer. Faren for sosial
ekskludering er noe større i lavinntektsgruppene enn i befolkningen totalt. Personer med
lavinntekt bor oftere alene, mangler oftere kontakt med familie og har færre muligheter til å få
praktisk hjelp fra andre. Eldre mennesker er ofte mer sosialt isolert enn yngre. Det er ikke
sterke indikasjoner på at problemene blir større dersom lavinntekten er vedvarende (Normann
2009).
For barn blir ikke sosial ekskludering sett på på samme måten, men i studier av barns levekår
ser man ofte på uorganisert fritid og samvær med venner. Det er vanlig å berøre områder som
vennerelasjoner, ensomhet, mangel på bestevenner, om de er sammen med faste venner og om
de er blitt mobbet eller plaget av jevnaldrene minst en gang i uken. I en undersøkelse blant
ungdomsskoleelever ble det funnet at elever som oppga at familien hadde dårlig råd også var
mer sosialt isolert enn andre ungdommer. Det var likevel lite som kunne tyde på at dette bare
kunne forklares av dårlig økonomi. Økonomi vil kunne brukes som forklaring i situasjoner og
miljøer der tilgang på utstyr og ting er en del av barnekulturen (Sandbæk, 2004).
Dette forsterker fremstillingen av fattigdom som et sammensatt problem. Familiene har ofte
ulike levekårsproblemer i tillegg til dårlig økonomi. Arbeidsledighet, psykisk sykdom og
sosial isolasjon blant foreldrene vil kunne være med å påvirke barnas situasjon, som igjen vil
påvirke hvordan de opptrer og hva de søker til i sosiale situasjoner.
NOVA-undersøkelsen har funnet at barn fra lavinntektshushold i noe mindre grad deltar i
organiserte fritidsaktiviteter enn barn ellers, og særlig gjelder dette jenter med ikke-vestlig
innvandrerbakgrunn. Blant de eldste barna finner de imidlertid i 2009 ikke disse forskjellene
lenger. I gruppen stabilt fattige er det imidlertid langt flere som oppgir at de aldri deltar i slike
aktiviteter (48 prosent) enn i gruppen som var stabilt ikke-fattig (36 prosent).
51