Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

(lav inntekt over tid) ut til å gi merkbart flere betalingsproblemer. Det har heller ikke mye å si
for oppfattelsen av hvor vanskelig det er å få endene til å møtes. Dette kan ha å gjøre med at
man tilpasser forbruket etter inntektene, og gjennom dette prioriterer områder som viktige
regninger. Det å ha lave inntekter en periode kan derfor oppleves som vel så vanskelig, fordi
langsiktig planlegging av økonomien blir vanskeligere ettersom inntektene varierer.
I vår intervjuundersøkelse med ungdom som har falt ut eller står i fare for å falle ut av
videregående skole (se kapittel 3.2), finner vi også familier som sender penger til hjemlandet,
selv om familiene har stønad som inntektskilde og økonomien oppgis som vanskelig.
Når det gjelder kjennetegn ved personer som har problemer på dette levekårsområdet peker
sosialklienter seg ut. De synes ofte det er vankelig å få endene til å møtes i tillegg til at de
oftere oppgir å ha betalingsproblemer enn andre grupper. I lavinntektsgruppen generelt er det
flere som oppgir at det en vanskelig å få endene til å møtes, enn det er som opplever
betalingsproblemer (Epland et al. 2011). Dette kan tyde på at det å ha liten inntekt gjør at man
i større grad må gjøre prioriteringer. Samme undersøkelse viste at andelen som opplever
økonomiske vansker ikke ser ut til å ha endret seg nevneverdig i perioden 2007 til 2009. Det
er omtrent like stor del av befolkningen som opplevde dette i 2007 som i 2009.
I NOVA-undersøkelsen skiller tre undergrupper seg ut med hensyn til levekårsfattigdom 7 :
ikke-vestlige innvandrere, stabilt inntektsfattige familier, og enslige forsørgere har en klart
høyere risiko for levekårsfattigdom enn andre familier (Ugreninov 2010). Det er en sterk
sammenheng mellom yrkesaktivitet og levekårsfattigdom. Ni prosent av de norske og 18
prosent av de ikke-vestlige lavinntektsfamiliene svarer på undersøkelsen i 2009 at pengene
ikke strekker til. Relativt sett har de norske lavinntektsfamiliene bedret sin økonomiske
situasjon mer enn de ikke-vestlige familiene i løpet av prosjektperioden.
Barna i lavinntektshusholdene i NOVA-undersøkelsen rapporterer i varierende grad om de
selv opplever at familien har dårlig råd (Hansen 2010a). De rapporterer noe dårligere
familieøkonomi enn andre barn, men forskjellene er mindre klare enn hva vi kunne forvente,
og bare 6-7 prosent av barna i lavinntektsutvalget sier selv at familien har dårlig råd. Men
langt flere barn oppgir at familien har dårlig råd dersom foreldrene også oppgir at de har en
anstrengt økonomi (16 prosent av barna i lavinntektshushold). Dette kan ha å gjøre med at
foreldre skjermer barna fra det økonomiske stresset familien opplever. Hvordan foreldrene
håndterer det økonomiske presset vil derfor være av stor betydning for barnas opplevelse av
situasjonen.
Det er likevel viktig å se at betalingsproblemer vil kunne være en betydelig utfordring for
foreldrene og det kan tappe dem for overskudd. I en undersøkelse fra Redd Barna fra 2004,
presentert i rapporten ”Barn og unge i familier med langvarig økonomisk sosialhjelp”
(heretter kalt Redd Barna undersøkelsen) 8 , kan situasjonen til de fleste foreldrene
sammenfattes til ”underskudd på overskudd”. Foreldrene i undersøkelsen gir uttrykk for at de
7 I NOVAs undersøkelse brukes begrepet ”forbruksfattigdom”. Av hensyn til lesbarheten og sammenhengen
med resten av rapporten, bruker vi i vår rapport utrykket ”levekårsfattigdom” også når vi referer til NOVAs
undersøkelse.
8 Målet med Redd Barna undersøkelsen var å beskrive og analysere hva en oppvekst preget av knapphet kan bety
for barn og unges levekår og livskvalitet. Prosjektet gjennomførte intervjuer med 17 barn i alderen 10-17 år, 20
foreldre og 22 saksbehandlere i seks by- og forstedskommuner på Østlandet.
47