Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

arnehageplass, grunnet skole eller jobb, kan det være lettere å søke dette fordi foreldrene vet
hva det innebærer og fordi barna ikke må skifte miljø og venner.
Tilbakemeldinger fra bydelenes skoler er også positive; de rapporterer at barna er bedre i
norsk etter gratis kjernetid i barnehage. I tillegg til at mange har en bedre språkforståelse når
de begynner på skolen, har de også økt sosial kompetanse og selvhjulpenhet. Bydelene mener
at de barna som har benyttet seg av tilbudet blir bedre sosialisert, nettopp på grunn av bedre
norskkunnskap og samvær med andre barn. Samtidig avhenger graden av selvhjulpenhet av
hvor lenge barna har vært i tiltaket.
Hvordan kunne tiltaket vært enda bedre?
Selv om de fleste bydelene er av den oppfatning at tiltaket fungerer bra, pekes det likevel på
noen forbedringspotensialer. For det første mener bydelene det ville vært lettere å planlegge
fremover dersom tiltaket var et ordinært tilbud, og ikke prosjektbasert. I tråd med at graden av
selvhjulpenhet og språkforståelse øker jo lengre barnet er i tiltaket, bør tilbudet utvides til å
gjelde barn fra tre år. Samtidig bør tilgangen på språkressurser i barnehagen bedres, for
eksempel ved ansetting av flere språkpedagoger. Det etterlyses også et bedre samarbeid
mellom barnehager, helsestasjoner, voksenopplæring og NAV.
Ut i fra de tilbakemeldingene som kommer fra bydelene, tyder det på at gratis kjernetid i
barnehage er et vesentlig tiltak i bekjempelse av barnefattigdom i Oslo kommune, og det er
gode grunner for å videreføre og styrke tiltaket ytterligere.
5.10.2 Leksehjelp i og utenfor SFO
Bydelene fikk spørsmål om leksehjelp i og utenfor SFO på kartleggingsskjemaet.
Spørsmålene handlet om hvem tilbudet var for, hvem som benyttet seg av det, hvordan det var
organisert, hvordan bydelen legger til rette for deltakelse, hvor godt tilbudet fanger opp
ressurssvake elever, og hvordan tilbudet kunne vært enda bedre.
Bydelene har ulike ordninger for leksehjelpstilbudet. I noen bydeler er tilbudet rettet mot alle
på mellom- og ungdomstrinnet. I andre bydeler er leksehjelpen for elever på barnetrinnet.
Flere bydeler benytter fritids- og ungdomsklubber som arena for leksehjelpstilbudet.
Leksehjelpstilbudet profileres gjennom brosjyrer og skriftlig informasjon ved skoler og på
juniorklubber. Deltakerne blir også rekruttert i samarbeid med sosiallærere på skolen.
Bydelene hjelper til med tilgang på lokaler, søknader om midler og mobilisering.
De fleste bydelene mener leksehjelpstilbudet fanger godt opp ressurssvake elever. Tiltakene
er populære og basert på et ønske fra de respektive miljøene selv. En bydel svarer derimot at
det er få som benytter seg av tilbudet i deres bydel. Så lenge tilbudet er frivillig, er det
vanskelig å rekruttere de som trenger det aller mest. En annen bydel sier at deres tilbud ikke
er spesielt rettet mot ressurssvake barn og unge. Derfor etableres det til høsten et tilbud for
barn med innvandrerbakgrunn i samarbeid med Redd Barna.
Flere bydeler mener leksehjelpstilbudet kan bli enda bedre ved styrket bemanning. Bruk av
flere faglærere i tilbudet kan øke kvaliteten på leksehjelpen. Tilbudet bør også legges til
skolens kjernetid for å fange opp alle barn. For ungdomstrinnet kan det være et
leksehjelpstilbud senere på kvelden. Tilbudet kan også intensiveres i forkant av tentamen og
eksamen.
143