Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

5.9 Sosialhjelp og økonomisk rådgivning 5.9.1 Sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp er en kommunal ytelse som forvaltes av NAV sosialtjeneste etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Økonomisk stønad (sosialhjelp) er en del av samfunnets økonomiske sikkerhetsnett og skal sikre at alle har nok midler til livsopphold. Hjelpen er ment å være midlertidig og skal bidra til at man blir økonomisk selvhjulpen. Før sosialhjelp kan gis, må den enkelte først utnytte alle andre muligheter, for eksempel gjennom arbeid, trygd, arv, bankinnskudd eller annen formue. Størrelsen på sosialhjelpen, samt hvilken annen hjelp og oppfølging du kan få, skal vurderes individuelt og skjønnsmessig ut fra hvilke behov man har. I 2010 mottok 18 163 personer økonomisk sosialhjelp i Oslo. Det er store variasjoner mellom bydelene i antall sosialhjelpsmottakere. Mens kun 373 mottar økonomisk sosialhjelp i Bydel Ullern, mottar hele 2 676 sosialhjelp i Bydel Gamle Oslo. Av de over 18 000 sosialhjelpsmottakerne i Oslo, har 10 019 personer sosialhjelp som viktigste inntektskilde. 4 977 personer har trygd/pensjon, og 1 067 personer har arbeidsinntekt som viktigste inntektskilde. Enslige sosialhjelpsmottakere utgjør 64 prosent av alle mottakere, mens seksten prosent er enslige forsørgere. Summerer man antall mottakere av sosialhjelp, ektefeller/partnere og barn, er 32 305 personer i Oslo berørt av sosialhjelp i 2010. Av disse er 10 446 barn. I Bydel Gamle Oslo er 4 980 personer berørt av sosialhjelp mens tilsvarende bare gjelder 573 i Bydel Ullern. Ifølge kommuneregnskapet utgjør bruttoutgiftene til sosialhjelp (bidrag + lån) i Oslo 996,7 millioner kroner i 2010. Mer enn halvparten av kommunens sosialhjelpsutgifter går med til å dekke husleie (56 prosent). Å vokse opp i en familie som mottar sosialhjelp kan være et mål på fattigdom (Nadim og Nielsen 2009). Sosialhjelpen skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold, og den skal i utgangspunktet kun gis hvis en husholdning ikke har annen mulighet til å forsørge seg selv, noe som helt klart kan ses som et uttrykk for at husholdningen er fattig. Kapittel 4.2 viste at det er en sammenheng mellom det å tilhøre en familie som mottar økonomisk sosialhjelp og forekomsten av vedvarende lavinntekt. Én bydel opplyste imidlertid at de fleste fattige familier ikke mottar sosialhjelp, men at familiene lever av en inntekt i form av overgangsstønad eller en arbeidsinntekt/ trygdeinntekt. Dette bekreftes av tall fra Statistisk sentralbyrå der det fremkommer at under halvparten av barnefamiliene med vedvarende lavinntekt uavhengig av inntektsskala mottar sosialhjelp. Denne inntekten gis i kombinasjon med redusert skatt, en eller annen form for bostøtte, kontantstøtte, ektefelletillegg eller barnetillegg. Bydelen mener at familiene i stedet burde ha rett til kvalifiseringsprogram, og at det burde stilles aktivitetskrav til overgangsstønaden. I Norge er det ikke fastsatt nasjonal sats for livsoppholdsytelsen, og selv om det finnes veiledende satser, er det opp til kommunene å fastsette stønadsbeløpet. Oslo har i mange år valgt å fastsette egne, veiledende satser for økonomisk sosialhjelp til livsopphold. Individuelle helhetsvurderinger av klientenes livssituasjon og familiestørrelse er da viktige momenter i vurderingen, og om enkelte stønader skal beregnes som inntekter eller ikke. Når det gjelder 138
store barnefamilier blir følgende presisert i bystyremelding om aktivisering (Bystyremelding nr. 1/2007): ”Byrådet vil at Oslo beholder regelen om å yte tre barnetillegg til familier med flere enn 3 barn. Det er ønskelig at sosialtjenesten aktivt må vurdere situasjonen til barnefamilier med flere enn tre barn. Sosialtjenesten er særskilt pålagt å gi familier med flere enn tre barn en individuell behandling i forhold til livsopphold og tilleggsytelser. Vurderingen må også sikre motivasjon for egen forsørgelse.” Praksisen i bydelene varierer noe med hensyn til hvordan barnetillegget utmåles, og det knytter seg noen utfordringer til de vurderingene som gjøres. Én bydel opplyser at de gir økonomisk sosialhjelp til alle barn i familien, mens en annen sier at de følger opp med tilleggsytelser ved behov. En undersøkelse av 50 kommuner og bydeler (tre bydeler i Oslo) peker imidlertid på utfordringer knyttet til å sikre at individuelle behov blir tilstrekkelig ivaretatt ved utmåling av stønad (Helsetilsynet 2011 side 12): ”Fylkesmennene fant at søknadene om økonomisk stønad i liten grad inneholder opplysninger ut over personalia og i beste fall enkelte økonomiopplysninger. Det mangler ofte opplysninger om helse, sosiale forhold, familie og barn og spesielle behov knyttet til dette. Barns situasjon i familier med marginal inntekt synliggjøres ofte ikke gjennom den kartleggingen og utredningen som er foretatt.” 5.9.2 Økonomisk rådgivning gjennom sosialtjenesten I bystyremeldingen om aktivisering står det: ”Byrådet ønsker å styrke kompetansen på området økonomisk rådgivning, blant annet gjennom effektiv bruk av de kompetansehevingstiltak som finnes i statlig regi, og gjennom kompetanseutviklingsprogrammer.” (Bystyremelding nr. 1/2007) Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er blant kjerneoppgavene i NAV sosialtjenesten, og er et av flere tiltak som er avgjørende for å forebygge sosiale og/eller økonomiske problemer. For å sikre kompetansen innen økonomi- og gjeldsrådgivning tilbyr Fylkesmannen i Oslo og Akershus både grunnkurs og videregående kurs for økonomiske rådgivere/saksbehandlere. Det har vist seg at ved å bruke ressurser til å prioritere økonomisk rådgivning kan kommunen/bydelene redusere sine utgifter til sosialhjelp. Det er derfor et viktig tiltak for å gi den enkelte mulighet til å forsørge seg selv. I 2010 tok flere kontakt med kommunen for å få hjelp til å løse økonomiske problemer enn året før. Fylkesmannens statistikk for 2010 viser en økning i behandlede saker. Flere saker ble avsluttet med en løsning på brukernes økonomiske problemer, samtidig er likevel flere saker oversendt til namsmannen. I fjor registrerte bydelene i Oslo 3 135 ferdigbehandlede saker, noe som er 10 prosent flere enn året før. 3 468 nye saker ble registrert i samme tidsrom. Samtidig ventet 1 177 brukere på bistand ved utgangen av året. Fylkesmannen i Oslo og Akershus konkluderer med at kapasiteten i bydelene i Oslo ikke er stor nok til å hjelpe alle som trenger hjelp. 27 Det drives omfattende råd og veiledning på det enkelte NAV kontor. De fleste bydelene skiller mellom enkel råd og veiledning og mer omfattende gjeldsproblemer. Enkel økonomisk rådgivning utføres i vesentlig grad av saksbehandlere i NAV, mens mer omfattende og 1 http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=4770&amid=3513549 139
Page 1 and 2:
Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4:
Innhold Forord.....................
Page 5 and 6:
6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8:
Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10:
”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12:
1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14:
2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16:
vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18:
2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20:
Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22:
En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24:
skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26:
3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28:
falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30:
Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32:
Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34:
I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36:
3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38:
At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40:
undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42:
3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44:
Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46:
Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48:
(lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50:
3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52:
3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54:
jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56:
dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58:
”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60:
Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62:
Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64:
Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66:
4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68:
Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70:
Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72:
OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74:
Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76:
Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78:
Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80:
drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82:
5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84:
5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86:
5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88: individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90: Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92: • Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94: 5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96: Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98: Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100: Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102: Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104: Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106: arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108: Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110: praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112: 6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114: innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116: Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118: de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120: Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122: har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124: generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126: Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128: ”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130: fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132: Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134: Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136: med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137: skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 141 and 142: 5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144: arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146: primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148: Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150: 5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152: Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154: • Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156: • Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158: 6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160: viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162: Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164: Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166: I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168: Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170: Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172: Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174: Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176: Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178: Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180: Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182: B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184: 9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186: C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188: D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190:
E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192:
F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194:
G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196:
Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198:
J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200:
Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202:
Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204:
Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206:
Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208:
Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210:
Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212:
Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214:
helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216:
For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218:
Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220:
fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222:
Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224:
med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226:
19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228:
58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?