Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

med majoritetsbakgrunn” eller etnisk norske omfatter barn som har to norskfødte foreldre. Til sammen 10 prosent av barn i innvandrerfamilier i <strong>Oslo</strong> oppgir at de har opplevd vold og trusler på grunn av sin kulturelle bakgrunn. Figur 10. Prosentandel barn 8-13 år i <strong>Oslo</strong> som er enige i påstandene om diskriminering. Kilde: Brit Oppedal B, Azam G, et al. Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier. Rapport 2008:14. Nasjonalt folkehelseinstitutt Figur 10 viser at barn med fremmed etnisk minoritetsbakgrunn i større grad enn etnisk norske barn er enige om at andre har oppført seg urettferdig eller negativt overfor folk fra deres kultur, og at de er blitt fornærmet på grunn av sin kulturelle bakgrunn. Blant barn med minoritetsbakgrunn var det 22 prosent som hadde blitt ertet og fornærmet på grunn av sin kulturelle bakgrunn sammenliknet med 9 prosent av etnisk norske barn. Figur 11. Prosentandel barn 0-13 år i hele populasjon i studie som er enig i at ”andre barn eller unge plager eller mobber meg”. Kilde: Brit Oppedal B, Azam G, et al. Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier. Rapport 2008:14. Nasjonalt folkehelseinstitutt 216
Barn med innvandrerbakgrunn opplever også mer mobbing i skolen enn etnisk norske barn. I undersøkelsen fant de at gutter med minoritetsbakgrunn er den gruppen som tilsynelatende har størst problemer med dette. 28 prosent av dem sier at de opplever å bli mobbet eller plaget av andre. Både gutter og jenter med minoritetsbakgrunn rapporterte mer mobbing enn etnisk norske gutter og jenter (Figur 11). Forfatterne i undersøkelsen påpeker at diskriminering og opplevelse av hat/vold allerede i så ung alder er urovekkende, særlig i denne aldergruppen, 10–13 år. De anbefaler at mobbing på grunn av etnisitet og kulturell bakgrunn bør inkluderes i øvrige mobbestudier som skoler og andre institusjoner gjennomfører. Mobbing og diskriminering er velkjent som risikofaktorer for å utvikle dårlig psykisk helse, og det har store konsekvenser for offerets selvbilde, opplevelse av mestring og emosjonelle problemer. 8. Fattigdom og helserelatert atferd i barndom og oppvekst Sosiale atferdsmønstre er kjent for å påvirke helsen til barn og unge. For fattige barn starter ulempene allerede ved fødselen med redusert ammefrekvensen i sosialt vanskeligstilte familier. 69 . Risikoen for passiv røyking øker også i vanskeligstilte familier, særlig hos mødre med lavt utdanningsnivå 70 . Sosiale risikofaktorer har en tendens til å opptre samtidig. Mødre som kommer fra familier med lav sosioøkonomisk status har lavere utdanning og røyker mer. Røyking hos mødre kan også være knyttet til psykologisk stress 71 . Risikoen for passiv røyking hos spedbarn og mangel på amming, kombinert med stressede mødre, kan påvirke barna sterkt de første årene i livet. Denne tendensen til at flere risikofaktorer opptrer samtidig forekommer gjennom hele livsløpet 72 . Helserelatert atferd er vanligvis etablert i løpet av sen barndom og ungdomstid. Ungdommer som har vokset opp i familier med lavere sosioøkonomisk status har vanligvis høyere forekomst av røyking og alkoholforbruk og lavere nivå av fysisk aktivitet 73 . Ungdomstiden er preget av en sterk tendens til å eksperimentere med risikoatferd. Ønske om noe nytt og mot til å eksperimentere er mye større i ungdomsårene enn senere i livet Mange unge har erfaring med alkohol eller narkotika før de har fylt 18 år. De fleste voksne røykere begynte å røyke regelmessig i løpet av ungdomstiden. Helserelatert atferd som er etablert i denne perioden har en tendens til å bli opprettholdt i voksenlivet. Røyking, risikabel alkoholdrikking, stillesittende livsstil og dårlig kosthold er risikoatferd som kan bidra til økt sykelighet og dødelighet. Disse usunne vanene kan ha stor innvirkning på menneskers helse. Kombineres flere typer risikoatferd, øker risikoen for å utvikle sykdom. Kombinasjon av flere typer risikoatferd er mer vanlig blant personer med lavere utdanning 74 . 217
Page 1 and 2:
Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4:
Innhold Forord.....................
Page 5 and 6:
6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8:
Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10:
”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12:
1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14:
2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16:
vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18:
2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20:
Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22:
En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24:
skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26:
3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28:
falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30:
Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32:
Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34:
I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36:
3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38:
At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40:
undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42:
3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44:
Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46:
Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48:
(lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50:
3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52:
3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54:
jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56:
dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58:
”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60:
Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62:
Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64:
Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66:
4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68:
Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70:
Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72:
OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74:
Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76:
Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78:
Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80:
drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82:
5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84:
5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86:
5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88:
individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90:
Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92:
• Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94:
5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96:
Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98:
Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100:
Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102:
Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104:
Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106:
arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108:
Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110:
praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112:
6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114:
innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116:
Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118:
de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120:
Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122:
har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124:
generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126:
Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128:
”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130:
fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132:
Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134:
Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136:
med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138:
skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140:
store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142:
5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144:
arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146:
primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148:
Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150:
5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152:
Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154:
• Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156:
• Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158:
6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160:
viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162:
Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164:
Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166: I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168: Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170: Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172: Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174: Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176: Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178: Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180: Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182: B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184: 9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186: C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188: D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190: E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192: F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194: G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196: Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198: J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200: Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202: Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204: Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206: Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208: Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210: Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212: Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214: helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215: For urettferdig behandling/diskrimi
Page 219 and 220: fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222: Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224: med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226: 19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228: 58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?