Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
”En viktig oppgave for regjeringen er å legge til rette for en trygg økonomisk og<br />
sosial situasjon for barn, ungdom og deres familier uavhengig av familienes inntekt.<br />
Økonomisk trygghet er en forutsetning for å motvirke at fattigdomsrelaterte problemer<br />
rammer barn og ungdom.”(side 13)<br />
Kommunene har ansvar for viktige fellesoppgaver knyttet til å sikre alle innbyggere gode<br />
levekår. De skal spille en aktiv rolle i arbeidet med å forebygge fattigdom og å bistå de som<br />
lever i en situasjon preget av fattigdom (Fløtten 2009b). 1<br />
Byrådet i <strong>Oslo</strong> fremmet i 2007 en bystyremelding om aktivisering (Bystyremelding nr.<br />
1/2007). Aktiviseringsmeldingen rettet oppmerksomheten mot:<br />
”… tiltak som fremmer en aktiv integrering og sysselsetting fordi dette er nøkkelen til<br />
å forbedre livsbetingelsene til spesielt utsatte grupper.” (side 5)<br />
Om barn og unges oppvekst sier meldingen:<br />
”Familien er den viktigste rammen om barns oppvekst, der foreldrene har<br />
hovedansvaret for oppdragelsen og for å gi sine barn en trygg og stimulerende<br />
oppvekst. I familien bygges det primære nettverket for barna som gir trygghet,<br />
kjærlighet og omsorg på en måte som offentlige tilbud aldri kan erstatte. Kommunen<br />
har likevel en forpliktelse til å sikre barn og unge nødvendig tilbud innenfor helse,<br />
omsorg, utdanning og aktiviteter. Koordinering og samarbeid mellom forskjellige<br />
tilbud og tjenester er viktig for å sette inn relevante tiltak og ha et mest mulig bredt<br />
tilbud.” (side 39)<br />
1.3 Hva er fattigdom?<br />
Den nordiske velferdsmodellen kjennetegnes av forholdsvis store omfordelinger gjennom<br />
skattesystemet, universelle velferdsordninger, et godt utbygd offentlig finansiert<br />
utdanningssystem, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og fleksibilitet på arbeidsmarkedet.<br />
Velferdsmodellen har bidratt til færre fattige og jevnere inntektsfordeling i Norge<br />
sammenlignet med andre land (Fløtten 2009b). Likevel er det noen som faller utenfor, som ut<br />
fra flere målemetoder er fattige, enten i perioder eller lever i vedvarende fattigdom.<br />
Fattigdomsbegrepet brukes i mange sammenhenger, men hva som legges i begrepet varierer<br />
(Fløtten 2009b). Etter hvert som velstandsnivået i Europa økte, ble det klart at det å definere<br />
fattigdom som mangel på ressurser til å opprettholde et eksistensminimum ikke lenger var<br />
relevant. Fattigdomsdefinisjonen ble derfor dreid mot hvilke ressurser som var nødvendig for<br />
å sikre at folk skulle fungere sosialt (Townsend 1979). Ifølge Townsends fattigdomsdefinisjon<br />
er en person fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter<br />
og å opprettholde den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet. Selv om denne<br />
definisjonen har stor gjennomslagskraft, både forskningsmessig og politisk, er det ikke gitt at<br />
vi har en felles forståelse av hva som regnes som en vanlig levestandard, eller hva som er et<br />
rimelig aktivitetsnivå. Videre er det ikke klart hvor mye ressurser man trenger for å<br />
opprettholde dette.<br />
1 Tone Fløtten er redaktør for boka ”<strong>Barnefattigdom</strong>”, gitt ut i 2009 (Fløtten 2009a). Boka er en samling av<br />
artikler som gir en samlet kunnskapsstatus om ulike sider av barnefattigdom i Norge.<br />
9