Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

”En viktig oppgave for regjeringen er å legge til rette for en trygg økonomisk og
sosial situasjon for barn, ungdom og deres familier uavhengig av familienes inntekt.
Økonomisk trygghet er en forutsetning for å motvirke at fattigdomsrelaterte problemer
rammer barn og ungdom.”(side 13)
Kommunene har ansvar for viktige fellesoppgaver knyttet til å sikre alle innbyggere gode
levekår. De skal spille en aktiv rolle i arbeidet med å forebygge fattigdom og å bistå de som
lever i en situasjon preget av fattigdom (Fløtten 2009b). 1
Byrådet i Oslo fremmet i 2007 en bystyremelding om aktivisering (Bystyremelding nr.
1/2007). Aktiviseringsmeldingen rettet oppmerksomheten mot:
”… tiltak som fremmer en aktiv integrering og sysselsetting fordi dette er nøkkelen til
å forbedre livsbetingelsene til spesielt utsatte grupper.” (side 5)
Om barn og unges oppvekst sier meldingen:
”Familien er den viktigste rammen om barns oppvekst, der foreldrene har
hovedansvaret for oppdragelsen og for å gi sine barn en trygg og stimulerende
oppvekst. I familien bygges det primære nettverket for barna som gir trygghet,
kjærlighet og omsorg på en måte som offentlige tilbud aldri kan erstatte. Kommunen
har likevel en forpliktelse til å sikre barn og unge nødvendig tilbud innenfor helse,
omsorg, utdanning og aktiviteter. Koordinering og samarbeid mellom forskjellige
tilbud og tjenester er viktig for å sette inn relevante tiltak og ha et mest mulig bredt
tilbud.” (side 39)
1.3 Hva er fattigdom?
Den nordiske velferdsmodellen kjennetegnes av forholdsvis store omfordelinger gjennom
skattesystemet, universelle velferdsordninger, et godt utbygd offentlig finansiert
utdanningssystem, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og fleksibilitet på arbeidsmarkedet.
Velferdsmodellen har bidratt til færre fattige og jevnere inntektsfordeling i Norge
sammenlignet med andre land (Fløtten 2009b). Likevel er det noen som faller utenfor, som ut
fra flere målemetoder er fattige, enten i perioder eller lever i vedvarende fattigdom.
Fattigdomsbegrepet brukes i mange sammenhenger, men hva som legges i begrepet varierer
(Fløtten 2009b). Etter hvert som velstandsnivået i Europa økte, ble det klart at det å definere
fattigdom som mangel på ressurser til å opprettholde et eksistensminimum ikke lenger var
relevant. Fattigdomsdefinisjonen ble derfor dreid mot hvilke ressurser som var nødvendig for
å sikre at folk skulle fungere sosialt (Townsend 1979). Ifølge Townsends fattigdomsdefinisjon
er en person fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter
og å opprettholde den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet. Selv om denne
definisjonen har stor gjennomslagskraft, både forskningsmessig og politisk, er det ikke gitt at
vi har en felles forståelse av hva som regnes som en vanlig levestandard, eller hva som er et
rimelig aktivitetsnivå. Videre er det ikke klart hvor mye ressurser man trenger for å
opprettholde dette.
1 Tone Fløtten er redaktør for boka ”Barnefattigdom”, gitt ut i 2009 (Fløtten 2009a). Boka er en samling av
artikler som gir en samlet kunnskapsstatus om ulike sider av barnefattigdom i Norge.
9