Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Blå Kors, kontaktsenteret
Blå Kors har i omkring 30 år drevet et kontaktsenter med lavterskeltilbud for rusmisbrukere.
Senteret får daglig besøk av 100-300 gjester. Målet er å gi mat og drikke til rusmisbrukere, og
motivere og hjelpe dem til avrusing og rehabilitering.
Det er et betydelig større antall menn enn kvinner blant gjestene, som de foretrekker å
benevne sine brukere. Det foreligger ingen oversikt over hvor mange av dem som har egne
barn, men de antar at det er en del. De fleste som har barn har sannsynligvis mistet omsorgen
for barna. Nesten 70 prosent er etnisk norske, de resterende 30 prosent er i hovedsak fra land i
Øst-Europa og Sverige. Blå Kors opplyser at det er en del barnefamilier som benytter seg av
mattilbudet. De fleste av disse har ikke- vestlig bakgrunn.
Frelsesarmeen, Slumstasjonen
Frelsesarmeens slumstasjon har eksistert i 120 år, og møter jevnlig familier/ barn og unge som
er økonomisk vanskeligstilte. Deres utfordringer i hverdagen er ofte sammensatt. Det handler
om dårlig bolig, dårlig økonomi, mor eller far eller begge er utenfor arbeidslivet, lite eller
ingen nettverk. I de fleste tilfellene er alle disse utfordringene til stede. Ofte har de
vanskeligheter for å nå fram i det offentlige hjelpeapparatet. Sammen med brukerne forsøker
de å finne ut av den enkeltes situasjon, og hva som kan gjøres for å bedre den.
Representanten for Frelsesarmeen opplyser at det er flest innvandrere (60-70 prosent), fra land
som Afghanistan, Etiopia, Marokko, Sri Lanka og Iran. De fleste brukerne kommer fra
sentrumsbydeler og Groruddalen, men Frelsesarmeens slumstasjon har også kontakt med
noen fra vestkanten. Eksempler på brukere er mennesker som har post-traumatiske lidelser
eller er enslige kvinner som har gått fra mannen og må oppdra små barn alene. Flere av disse
er ikke i det offentlige systemet – det er bare noen som har kontakt med NAV. Typiske
kjennetegn på familiene er at de har dårlig økonomi, lite eller manglende nettverk og dårlig
bolig. Slumstasjonen har også kontakt med personer som har hatt det veldig godt og blir utsatt
for en hendelse eller ulykke som totalt har snudd livet deres opp ned. Det er i tillegg en del
minstepensjonister som benytter slumstasjonens tilbud.
Det er mange på slumstasjonen som har veldig dårlige nettverk. Det er derfor viktig å ha en
støtteperson som hjelper asylsøkere og innvandrere med praktisk informasjon,
Slumstasjonen har gitt noen eksempler på typiske familier som de er i kontakt med:
• Familien består av 3 barn og 2 voksne. De er fra Afghanistan. Mor er analfabet og far
er syk pga posttraumatiske lidelser. Ingen av dem kan jobbe. Husleien er på kr 12 000
i måneden pluss strøm. I tillegg kommer utgifter til lege, medisiner med mer. Familien
lever av arbeidsavklaringspenger. Barna er mye syke p.g.a. dårlig inneklima i
leiligheten. Mor er flink med økonomi, men familien klarer så vidt de faste utgiftene,
så det er ikke noe til overs for barna og de voksne.
• Familien består av en enslig mor med to barn. Barna går henholdsvis på videregående
skole og på barneskolen. Mor var med i en bilulykke for mange år siden. Hun har i
alle disse årene, tross legeerklæringer og advokathjelp, ikke fått utbetalt det hun
hevder å ha krav på gjennom NAV. Hun får heller ikke oppfølgingen hun trenger i
forhold til helsebehandling. Hun fremstår som flink med økonomi, men har ikke noe
ekstra til barna eller seg selv. Hun fikk vinterjakke av slumstasjonen i vinter da hun
ikke hadde råd til å kjøpe en selv.
• En familie fra Sri Lanka har bodd i Norge siden 2008. Paret har 2 barn på 10 og 4 år.
Far har hatt skattekort og har jobbet som renholder. De fikk avslag på søknad om
63