Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

3. Forståelse av fattigdom
Fokus på inntekt er én måte å se fattigdom på. Å vurdere levekår er en annen tilnærming.
Denne tilnærmingen er bredere og vil omfatte flere forhold ved familienes livssituasjoner.
Mangel på økonomiske ressurser medfører økt fare for levekårsproblemer og sosial
eksklusjon, men slike problemer kan også ha andre røtter enn økonomiske problemer.
Levekårsproblemer som ikke har økonomiske årsaker betegnes vanligvis ikke som fattigdom,
selv om også disse problemene er samfunnsmessig relevante. I en levekårstilnærming er det
kombinasjonen av økonomisk belastning og problemer på andre sentrale punkter ved levekår
som er i fokus.
En måte å beskrive levekår er som ytre observerbare forhold og objektive betingelser for
velferd, som inntekt, helse og bolig. Med velferd sikter man til den subjektive opplevelsen av
situasjonen med bakgrunn i levekårene (Sandbæk 2004). En slik beskrivelse av levekår viser
at denne tilnærmingen er todelt, man er både opptatt av hvilke levekårsbetingelser de har til
rådighet, og også hvordan enkeltindividene selv opplever situasjonen.
En levekårstilnærming vil blant annet kunne være nyttig dersom man ønsker å se på hvor
vanskelig situasjonen er for de som faller inn under en fattigdomsgrense (Sandbæk 2004).
Med dette menes at et levekårsperspektiv vil kunne sette et ytterligere fokus på utfordringer
mange fattige familier møter i hverdagen. Gjør den økonomiske situasjonen at de mister
tilgangen til enkelte samfunnsarenaer, og hvordan er dette med å forme barnas hverdag? For
barn vil levekår både berøre forhold ved omsorgspersonene og nærmiljøet, i tillegg til
materielle ressurser familien har til rådighet.
Bakgrunnen for å inkludere levekår som et eget tema i denne kartleggingen er at man ønsker å
sette fokuset på den sammensatte fattigdomsproblematikken. Denne delen av kapitlet
omhandler ulike problemer som har en sammenheng med fattigdom, men av varierende
styrke. Det finnes flere måter å beskrive levekår på. I denne fremstillingen er det valgt ut
enkelte levekårsområder som beskrives dypere. Det blir lagt vekt på den subjektive
opplevelsen av fattigdom på de ulike levekårsområdene, hvordan familiene selv beskriver sin
situasjon.
Avslutningsvis beskrives noen typiske trekk ved fattige familier i Oslo, basert på samtaler
med de bydelene og interesseorganisasjonene vi har vært i kontakt med.
3.1 Levekårsfattigdom, inntektsfattigdom og subjektiv
opplevelse av fattigdom
En levekårstilnærming til fattigdom bygger på ideen om at inntekt kun er et indirekte mål på
fattigdom, og at fattigdom egentlig er ufrivillig (uunngåelig) lavt forbruk som medfører at
folk mister muligheten til et normalt liv. Bak tilnærmingen ligger det også en antakelse om at
sosiale strukturer og individuelle forhold kan beskytte den enkelte mot å havne i fattigdom
(Tomlinson, Walker og Williams 2008). Altså kan levekårene være en beskyttende faktor som
medfører at lavinntekt ikke kan sidestilles med fattigdom.
20