Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
5.5.2 Kvalifiseringsprogrammet<br />
Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er regjeringens viktigste tiltak mot fattigdom og skal<br />
gjennom en mer forpliktende oppfølging av målgruppen bidra til at færre blir avhengig av<br />
sosialstønad og til at flere kommer i arbeid. Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad<br />
ble innført 1. november 2007, og gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt<br />
arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter<br />
folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet gir rett til<br />
kvalifiseringsstønad som utgjør 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) (2/3 av 2G til<br />
personer under 25 år). Kvalifiseringsprogrammet reguleres av lov om sosiale tjenester i NAV.<br />
Hvem er deltakerne?<br />
Ved utgangen av 2010 var antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet i <strong>Oslo</strong> 2 428. Av disse<br />
hadde 45 prosent barn under 18 år (1 089 deltakere). Antall deltakere per bydel varierer fra<br />
knapt 50 til nesten 400. Blant de 14 bydelene som har rapportert tall for barn er det totale<br />
antallet 2 487 barn. Vi kan derfor anslå at omkring 3 000 er barn av foreldre i<br />
kvalifiseringsprogrammet. Blant deltakere med barn er snittet for flest barn per deltaker<br />
høyest i Bydel Stovner med 2,8 barn per deltaker. Laveste snitt finner vi i Bydel Grünerløkka<br />
med 1,6 barn per deltaker.<br />
Hvordan fungerer kvalifiseringsprogrammet for målgruppen?<br />
Kartleggingen viser at alle bydeler mener kvalifiseringsprogrammet i høy grad bidrar til at<br />
deltakere og deres familier forbedrer sin økonomiske situasjon, og at deltakerne knyttes til<br />
arbeidslivet. På spørsmålene ”I hvilken grad bidrar kvalifiseringsprogrammet, i sin helhet, til<br />
at deltakere og deres familier forbedrer sin økonomiske situasjon?” og ”I hvilken grad bidrar<br />
kvalifiseringsprogrammet til at deltakerne knyttes til arbeidslivet?” oppgir bydelene at<br />
kvalifiseringsprogrammet i betydelig grad bidrar til å forbedre deltakernes økonomi og<br />
tilknytning til arbeidslivet. På en skala fra 1-6 (1 = i svært liten grad og 6 = i svært høy grad)<br />
oppnår begge spørsmålene en gjennomsnittsscore på 4,6. Arbeids- og velferdsdirektoratet<br />
(<strong>2011</strong>) viser i fylkesprosjektets sluttrapport for <strong>Oslo</strong> at omkring en tredjedel går over i<br />
ordinært arbeid etter endt kvalifiseringsprogram (2010), og dersom utdanning og annen<br />
arbeidsrettet aktivitet medregnes utgjør andelen nær 40 prosent. Deltakere som Helse- og<br />
velferdsetaten har intervjuet har også tro på at kvalifiseringsprogrammet vil bidra til at de<br />
kommer i jobb, og forteller at deres økonomiske situasjon har bedret seg noe etter overgangen<br />
fra sosialstønad til kvalifiseringsstønad.<br />
Figuren nedenfor viser hvordan bydelene synes kvalifiseringsprogrammet egner seg for ulike<br />
brukergrupper (14 bydeler har svart).<br />
96