Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

I en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2010 om helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger for psykisk helse, presenterte de en modell for risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer (Major et al. 2011). Modellen er presentert i figur 3.2. Modellen viser hvilke faktorer som gir økt risiko for eller beskytter mot dårlig helse på ulike nivåer, både miljørelaterte faktorer på samfunnsnivå, lokalnivå (bomiljø, skole med mer), gruppenivå og individnivå. Modellen kan gi en økt forståelse av hva det er viktig å legge vekt på i utvikling av tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller. Figur 3.2 Eksempler på beskyttelses- og risikofaktorer på ulike sosiale nivåer Figuren er hentet fra Major et al. 2011, side 18. 40
3.4 Bolig og fattigdom For både regjeringen og byrådet er det viktigste tiltaket for å motvirke fattigdom å få flest mulig i arbeid. Det å komme i arbeid og kunne ivareta forpliktelsene i et arbeidsforhold forutsetter et trygt boforhold. Målet for boligpolitikken i Norge er at selv mennesker med lave inntekter skal kunne bo godt og trygt. Ikke alle bor godt og trygt i Norge. Ifølge regjeringens boligutvalg, som la fram sin innstilling i august 2011, er dette den største utfordringen i den sosiale boligpolitikken i dag. De mener at boligens betydning i velferdspolitikken er underkommunisert. Essensen i deres innstilling er at flere må få en bolig og et hjem å organisere sine liv ut fra. Bolig bør forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer, sammen med helse, utdanning og inntektssikring (NOU 2011:15). Sammenhengen mellom lav inntekt og dårlige boforhold beskrives i neste avsnitt. I avsnitt 3.4.3 ser vi nærmere på hvordan et viktig boligvirkemiddel, bostøtten, kan bidra til at familier kan opprettholde et bedre botilbud enn deres inntekt alene skulle tilsi. 3.4.1 Boligstandard og bomiljø Boligen er sentral i manges liv, og boligens fysiske kjennetegn som størrelse, beliggenhet og standard kan ses som en del av de materielle forholdene en familie lever under. Hvor godt tilpasset boligen er, hvilken standard den har og hvilket miljø den omgis av påvirker levekårene våre. Lav inntekt henger ofte sammen med dårlig boligstandard. Personer med lavinntekt bor trangere, boligene har oftere fukt eller råteskader og gruppen har jevnt over dårligere bomiljø (utsatt for støy, forurensning og kriminalitet) enn befolkningen generelt (Normann 2009). Regjeringens boligutvalg anslår at rundt 150 000 personer ikke får den hjelpen de trenger for å bo godt og trygt. Dette er husstander med lav inntekt og en utilfredsstillende bosituasjon. De fleste vanskeligstilte på boligmarkedet leier bolig, og de fleste bor i Oslo. Tre av fire har vedvarende lav inntekt. Aleneboende er overrepresentert. En av tre vanskeligstilte på boligmarkedet er ikke yrkesaktiv (NOU 2011:15). Barn fra lavinntektsfamilier bor oftere enn andre barn i mindre boliger (Epland et al. 2011). Det å bo trangt kan for barn medføre at de ikke har egne rom. Hvor viktig det er å ha eget rom vil selvfølgelig være avhengig av barnets alder og andre forhold ved familien. Likevel viser forskning at barn fra lavinntektsfamilier i mindre grad enn andre barn har goder knyttet til boligen (Skjevik, 2004). Dette kan påvirke barna ved at de for eksempel sjeldnere har besøk av venner, har liten mulighet for å være alene eller opplever utrygghet i nærmiljøet. Mye tyder på at problemer knyttet til boligen er spesielt store for barn som vokser opp i kommunale boliger. NOVA-undersøkelsen viser klare sammenhenger mellom husholdsinntekt og boforhold blant barnefamilier. Familiene i lavinntektsutvalget har i 2009 fortsatt dårligere boforhold og en klart lavere sjanse for å eie sin egen bolig enn kontrollutvalget. Det er ikke samsvar mellom objektive mål for trangboddhet og den subjektive opplevelsen av det. Kun 40 prosent av de som er trangbodde etter den objektive normen synes at boligen deres er for liten. Samtidig sier 17 prosent av de som ikke er trangbodde etter den objektive normen at boligen deres er for liten. Imidlertid svarte bare 9 prosent av familiene i kontrollutvalget at boligen deres er for liten. En konklusjon er også at ganske mange barn i hushold med lav inntekt bor i boliger som er små i forhold til husholdsstørrelsen i store deler av sin oppvekst (Nordvik 2010). 41
Page 1 and 2: Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4: Innhold Forord.....................
Page 5 and 6: 6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8: Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10: ”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12: 1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14: 2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16: vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18: 2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20: Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22: En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24: skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26: 3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28: falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30: Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32: Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34: I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36: 3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38: At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39: undersøkelsen og funnet at innvand
Page 43 and 44: Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46: Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48: (lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50: 3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52: 3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54: jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56: dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58: ”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60: Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62: Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64: Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66: 4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68: Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70: Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72: OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74: Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76: Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78: Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80: drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82: 5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84: 5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86: 5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88: individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90: Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92:
• Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94:
5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96:
Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98:
Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100:
Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102:
Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104:
Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106:
arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108:
Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110:
praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112:
6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114:
innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116:
Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118:
de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120:
Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122:
har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124:
generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126:
Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128:
”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130:
fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132:
Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134:
Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136:
med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138:
skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140:
store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142:
5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144:
arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146:
primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148:
Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150:
5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152:
Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154:
• Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156:
• Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158:
6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160:
viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162:
Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164:
Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166:
I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168:
Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170:
Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172:
Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174:
Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176:
Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178:
Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180:
Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182:
B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184:
9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186:
C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188:
D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190:
E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192:
F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194:
G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196:
Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198:
J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200:
Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202:
Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204:
Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206:
Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208:
Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210:
Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212:
Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214:
helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216:
For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218:
Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220:
fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222:
Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224:
med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226:
19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228:
58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?