Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

skaffe seg arbeid av andre motiver enn rent økonomiske. Manglende språkferdigheter kan ofte
hindre muligheten til arbeid, og foreldreveiledningen bidrar til økt motivasjon for
språklæring. Siktemålet er å kunne delta i større grad i barnas utvikling. Arbeidsløshet kan
ofte bidra til umyndiggjøring og ydmykelse. Programmet innholder derfor i stor grad
myndiggjørende aktiviteter som skal trekke foreldrene ut av isolasjon.
Gjennom sensitiviseringsprogrammet vil foreldre oppdage at det viktige i samspillet med
barna ikke nødvendigvis er tilfredsstillelse av barns materielle behov. Fokuset endres til mer
nærhet og nærvær i barnas utvikling på andre arenaer enn det økonomiske. Dette bidrar til en
bedre selvfølelse hos den voksne og trekker frem andre ressurser hos dem. Programmet bidrar
også til å bedre kjenneskap til det norske samfunn og norske verdier, lover og regler som
gjelder barns rettigheter og utvikling.
Seks bydeler i Oslo kommune tilbyr foreldreveiledning for familier med minoritetsbakgrunn;
bydelene Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og Stovner.
Bydel Alna rapporterer om 75 deltakere i 12 grupper som berører til sammen 117 barn i 2010.
Bydel Bjerke hadde i 2010 to foreldreveiledningsgrupper på morsmål - en på urdu med fem
deltakere og en på arabisk med fire deltakere. Bydel Gamle Oslo hadde ingen rene ICDP
grupper i 2010. Derimot fikk 180 familier veiledning gjennom familiekonsulentene på
helsestasjonene. Bydel Grünerløkka hadde 8-10 grupper på foreldreveiledning i 2010. Ingen
av disse var spesifikt for familier med minoritetsbakgrunn, men NAV sosial hadde 1-2
grupper for minoritetsspråklige. I bydel Sagene fikk 25 deltakere foreldreveiledning, mens i
bydel Stovner var det en gruppe med åtte deltakere i 2010.
Det er et omfattende arbeid i bydelene for å legge til rette for deltakelse. Det gis informasjon
om tiltaket blant annet av helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnehager og barneverntjenesten.
Foreldrene kan henvende seg direkte eller via andre tjenestesteder i bydelen. Det brukes tolk
for å legge til rette for den enkelte familie. Familiesenteret arrangerer foreldregrupper, og
barnevakt skaffes gjennom veilederne. En bydel fortellet at det jobbes med å utdanne flere
minoritetsspråklige ICDP-veiledere. Det er en viktig forutsetning for å få flere ICDP-grupper
opp å stå. Målet er at disse er ferdig utdannet høsten 2011.
De fleste bydelene vurderer tiltaket til å fungere bra. En bydel svarer at behovet er stort, og
med mer ressurser ville flere utsatte familier kunnet få et tilbud på et tidligere tidspunkt.
Samtidig er det bydeler som sier at noen grupper har hatt mye frafall, og at det tidvis har vært
vanskelig å rekruttere. Familiene på sin side oppgir i spørreundersøkelser å være fornøyde
med tilbudet. Deltakerne mener de er mer reflektert i foreldrerollen og at de har skaffet seg en
større trygghet i forhold til utfordrende oppgaver med egne barn. Noen opplever også en
større nærhet og kontakt med egne barn.
Tilbudet kunne ha vært enda bedre dersom man drev/hadde mer fokus på veiledningsgrupper
for denne brukergruppen. Det trengs flere utdannende ICDP-veiledere, og det tverrfaglige
samarbeidet i bydelen må videreutvikles. Tettere oppfølging og samarbeid rundt den enkelte
familie trekkes også frem som måter å forbedre tiltaket på. Ettersom språk og kulturbarrierer
gjør det vanskelig å nå ut til de som trenger det mest, kan samarbeid og dialog med
ressurspersoner i minoritetsmiljøet være aktuelle innfallsvinkler. Tilbud om barnepass vil
være en stor fordel.
137