Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

Samfunnsnivå: • Fattigdom • Arbeidsledighet • Dårlige skole- og boforhold • Etnisk diskriminering • Migrasjon og flukt • Sosial ulikhet Familien: • Dysfunksjonell/ inkonsistent oppdragelse • Negativ familiekommunikasjon • Samboer-/ektefellekonflikt • Skilsmisse, familiemedlems død • Foreldreegenskaper (for eksempel psykisk forstyrrelse) • Kriminalitet • Lav utdanning • Utilstrekkelige boforhold • Manglende sosiale relasjoner utenfor familien • Lav sosioøkonomisk status • Vold i familien The United Nations Children’s Fund (UNICEF) har gitt ut en omfattende rapport om barns helse og levekår i rike land 46 . I rapporten “An overview of child well-being in rich countries” sammenlignes 21 land. Landene er rangert etter gjennomsnittet på seks dimensjoner: materiell trivsel, helse og sikkerhet, trivsel i forhold til utdanning, atferd og risiko, subjektiv velvære og unges familie og relasjoner med jevnaldrende. Totalt sett er Norge på sjuende plass. Norge er fortsatt på topp når det gjelder materielle levekår. Derimot er Norge blant de landene som er middels plassert når det gjelder husholdinger hvor en av foreldrene er arbeidsledig. Sammenlignet med de andre landene, skårer Norge middels også når det gjelder familierelasjoner. Når det gjelder prosentvis andel av unge mennesker som bor med en forelder og prosentvis andel unge som bor i fosterhjem, er andelene henholdsvis 15 og 12 prosent. Norge havner med dette på henholdsvis 16. og 17. plass på listen. I Oslo er det over 21,5 prosent av barn mellom 0-17 år som bor i en familie med bare en forelder (Figur 6). Indeksen for barns relasjoner i UNICEF- rapporten ble konstruert med flere indikatorer. Rapporten inkluderer barn på 11, 13 og 15 år. Tre indikatorer ble brukt. Den første indikatoren, ”familiestruktur”, inkluderer prosentandel barn som lever i familier med bare en forelder og barn som vokser opp i fosterfamilier. Indikatoren ”familierelasjoner” handler om prosentandel barn som rapporterer at de spiser det viktigste måltidet på dagen sammen med foreldrene mer enn én gang i uken og barn som rapporterer at foreldrene bruker tid sammen med dem. Den siste indikatoren er prosent av ungdom som finner sine jevnaldrende "snille og hjelpsomme”. Ekteskapskonflikter og splid i familien er forbundet med dårligere mental helse blant barn, også i voksen alder, og er høyere blant familier med økonomiske vanskeligheter 47 . Disse familiene er mer sårbare for ekteskapsbrudd og skilsmisse, som resulterer i at mange barn vokser opp med enslige foreldre 48 . Enslige forsørgere er sterkt representert blant de fattige familiene 49 . 210
Sykelighet og dødelighet blant barn av enslige forsørgere viser seg å være høyere enn i familier med to foreldre. En analyse av svensk data 50 viste at barn av enslige forsørgere hadde cirka 20 prosent høyere risiko for å dø i løpet av en åtte års periode (1987-1994), enn barn av samboende foreldre. Barn av enslige forsørgere hadde en cirka 30 prosent høyere risiko for ulykker og dobbelt så stor risiko for å dø av selvmord i den studerte perioden. Analysene dekket omtrent 150.000 barn i husholdninger med enslige forsørgere og 1,3 millioner barn med to voksne i husholdningene. Mødre med lav inntekt, fedre utenfor arbeidsmarket, enker/enkemenn eller skilte foreldre opplever oftere depresjoner eller depressive symptomer 51 . Funnene er i hovedsak knyttet til mødre snarere enn til fedre. Depresjon er signifikant assosiert med mer, negativt innstilte foreldre, og med mer tilbaketrukkede foreldre. Barn som opplever mors depresjon tidlig i livet kan få en varig effekt på hjernens aktivitet og det kan gi vedvarende forstyrrelser i hjernens stressresponssystemer 52 . Mødres depresjon rammer et stort antall familier og kan ha potensielt vidtrekkende, negative effekter på foreldrerollen og barns utvikling. Disse konsekvensene har følger for samfunnet som helhet, da barn som er rammet negativt blir neste generasjon av foreldre og arbeidstakere. Personer med depresjon har også ofte andre psykiske helseproblemer 53 , 54 . Figur 6. Husholdninger med barn 0-17 år i Oslo etter familietype. 2009 Kilde: Inntektsstatistikk for husholdinger. Statistisk sentralbyrå. Personer i studenthusholdninger er utelatt. Personer i husholdninger med brutto finanskapital per forbruksenhet over 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden (144 000 kroner) er utelatt fra lavinntektsgruppene. Familie og familierelasjoner er en viktig del av barns oppvekst. Hvert barn trenger trygge, stabile og pleiende forhold. Først og fremst gjelder dette med sine foreldre eller andre primære omsorgspersoner i hjemmet, men også med andre som barnet tilbringer betydelige mengder tid med, spesielt når de er veldig unge. I Oslo finner vi en signifikant andel barn som er under barnevernstiltak. I løpet av 2010 var 4,8 prosent av barn mellom 0-17 år i Oslo registrert som mottakere av barneverntiltak. Omfanget av barnevernstiltak kan være en indikator for sosiale problemer i barnefamiliene og uheldige trekk ved barnas oppvekstsituasjon. Stressende belastninger kan opptre i form av negative livshendelser og endringer i de sosiale omgivelsene eller i form av vedvarende, negative oppvekstvilkår. Slike 211
Page 1 and 2:
Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4:
Innhold Forord.....................
Page 5 and 6:
6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8:
Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10:
”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12:
1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14:
2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16:
vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18:
2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20:
Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22:
En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24:
skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26:
3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28:
falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30:
Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32:
Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34:
I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36:
3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38:
At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40:
undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42:
3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44:
Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46:
Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48:
(lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50:
3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52:
3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54:
jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56:
dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58:
”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60:
Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62:
Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64:
Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66:
4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68:
Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70:
Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72:
OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74:
Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76:
Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78:
Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80:
drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82:
5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84:
5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86:
5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88:
individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90:
Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92:
• Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94:
5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96:
Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98:
Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100:
Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102:
Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104:
Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106:
arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108:
Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110:
praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112:
6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114:
innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116:
Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118:
de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120:
Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122:
har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124:
generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126:
Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128:
”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130:
fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132:
Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134:
Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136:
med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138:
skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140:
store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142:
5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144:
arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146:
primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148:
Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150:
5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152:
Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154:
• Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156:
• Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158:
6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160: viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162: Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164: Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166: I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168: Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170: Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172: Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174: Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176: Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178: Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180: Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182: B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184: 9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186: C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188: D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190: E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192: F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194: G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196: Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198: J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200: Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202: Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204: Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206: Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208: Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209: Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 213 and 214: helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216: For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218: Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220: fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222: Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224: med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226: 19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228: 58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?