Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Som vi ser i tabellen har prosentandelen som fullfører på normert tid økt kontinuerlig med 8
prosent siden 1994 til 2005. Dette påvirker også prosentandelen som viser at elever som har
sluttet underveis har gått ned med 10 prosent på samme tid. Likevel har prosentandelen som
har gjennomført VK2 eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått, økt de siste årene.
Bak disse tallene skjuler det seg ungdom som står i faresonene for å havne i fattigdom senere
i livet. Noen av disse har deltatt i vår intervjuundersøkelse blant ungdom som har problemer
med å fullføre videregående opplæring. Neste kapittel presenterer hva som fremkommer av
undersøkelsen.
3.2.2 Intervjuundersøkelse blant ungdom som har falt ut av skolen
Vår intervjuundersøkelse bygger på dybdeintervjuer av ungdom i Oslo som alle har opplevd
vanskeligheter med å fullføre videregående skole. Alle ungdommene, bortsett fra én, har falt
ut av videregående skole. Den ene som ikke falt ut, har ved to anledninger vært nær ved å
slutte, men har til tross for store motivasjonsproblemer klart å fullføre. To av ungdommene
startet aldri på videregående, men slutter allerede på grunnskolen.
Ustabile familieforhold
Hver historie er unik og sammensatt. Samtidig finner man flere fellestrekk i ungdommenes
fortellinger. Den største fellesnevneren er ustabile familieforhold. Skolegang forutsetter støtte
fra et stabilt hjemmemiljø som ikke alle nødvendigvis har. Et stabilt hjemmemiljø innebærer
for det første stabile og trygge foreldre. Flere av ungdommene i vår undersøkelse har foreldre
som sliter med psykiske lidelser og alkoholproblemer.
Skilte foreldre er en gjennomgående trend for ungdommene i vårt datamateriale. Det at
foreldre skiller lag er ikke nødvendigvis ensbetydende med et ustabilt hjemmemiljø. Likevel
tyder barnevernets innblandning i foreldrenes skilsmisse på et opprivende familiebrudd. En
ungdom forteller om en dramatisk skilsmisse som resulterte i at familien ble delt i to, hvor
søsknene ikke får treffe hverandre. En annen forteller om en voldelig far som slo både han og
moren. Ungdommens erfaring med barnevernet er noe delt. Noen mener barnevernet bare var
ute etter å splitte familien, mens andre føler barnevernet trakk seg ut for tidlig og savner mer
oppfølging.
Et hjem hvor man har plass til å være sosial samtidig som der er rom for å være alene er viktig
for barn og unges selvstendighet og utfoldelse. Det kan være vanskelig når man er fire
personer i en ettroms leilighet. En ungdom forteller at han ikke har eget rom, og derfor gjør
lekser på stua. Moren tar ikke hensyn til sønnens lekselesning, og spiller i stedet høy musikk.
Hjemmesituasjonen er slitsom og han ønsker å bo for seg selv: ”Jeg trenger å få litt pusterom
fra familien, og konsentrere meg om meg selv.” Når det er mye krangling hjemme, stikker han
til sine eldre kompiser og overnatter der i stedet. Disse kompisene ”bare sløver og driver med
dop”, noe som gjør at han selv havner i et dårlig miljø med lett tilgang til rusmidler.
Tap og sorg
Ungdommene i vår undersøkelse som ikke har skilte foreldre, har i stedet opplevd å miste
enten mor eller far. Noen har mistet søsken. Familiebrudd eller dødsfall i familien er to
livshendelser som setter dype spor. Det å miste en forelder medfører akutt krise i familien, og
sorgstudier har vist en sammenheng mellom tap av foreldre og økt forekomst av psykiske
plager, dårlige skoleprestasjoner og utvikling av sosial tilbaketrekning og adferdsproblemer,
samt somatiske plager (Dyregrov 2011). Krisepsykolog Atle Dyregrov henviser til
29