Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Som vi ser i tabellen har prosentandelen som fullfører på normert tid økt kontinuerlig med 8<br />
prosent siden 1994 til 2005. Dette påvirker også prosentandelen som viser at elever som har<br />
sluttet underveis har gått ned med 10 prosent på samme tid. Likevel har prosentandelen som<br />
har gjennomført VK2 eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått, økt de siste årene.<br />
Bak disse tallene skjuler det seg ungdom som står i faresonene for å havne i fattigdom senere<br />
i livet. Noen av disse har deltatt i vår intervjuundersøkelse blant ungdom som har problemer<br />
med å fullføre videregående opplæring. Neste kapittel presenterer hva som fremkommer av<br />
undersøkelsen.<br />
3.2.2 Intervjuundersøkelse blant ungdom som har falt ut av skolen<br />
Vår intervjuundersøkelse bygger på dybdeintervjuer av ungdom i <strong>Oslo</strong> som alle har opplevd<br />
vanskeligheter med å fullføre videregående skole. Alle ungdommene, bortsett fra én, har falt<br />
ut av videregående skole. Den ene som ikke falt ut, har ved to anledninger vært nær ved å<br />
slutte, men har til tross for store motivasjonsproblemer klart å fullføre. To av ungdommene<br />
startet aldri på videregående, men slutter allerede på grunnskolen.<br />
Ustabile familieforhold<br />
Hver historie er unik og sammensatt. Samtidig finner man flere fellestrekk i ungdommenes<br />
fortellinger. Den største fellesnevneren er ustabile familieforhold. Skolegang forutsetter støtte<br />
fra et stabilt hjemmemiljø som ikke alle nødvendigvis har. Et stabilt hjemmemiljø innebærer<br />
for det første stabile og trygge foreldre. Flere av ungdommene i vår undersøkelse har foreldre<br />
som sliter med psykiske lidelser og alkoholproblemer.<br />
Skilte foreldre er en gjennomgående trend for ungdommene i vårt datamateriale. Det at<br />
foreldre skiller lag er ikke nødvendigvis ensbetydende med et ustabilt hjemmemiljø. Likevel<br />
tyder barnevernets innblandning i foreldrenes skilsmisse på et opprivende familiebrudd. En<br />
ungdom forteller om en dramatisk skilsmisse som resulterte i at familien ble delt i to, hvor<br />
søsknene ikke får treffe hverandre. En annen forteller om en voldelig far som slo både han og<br />
moren. Ungdommens erfaring med barnevernet er noe delt. Noen mener barnevernet bare var<br />
ute etter å splitte familien, mens andre føler barnevernet trakk seg ut for tidlig og savner mer<br />
oppfølging.<br />
Et hjem hvor man har plass til å være sosial samtidig som der er rom for å være alene er viktig<br />
for barn og unges selvstendighet og utfoldelse. Det kan være vanskelig når man er fire<br />
personer i en ettroms leilighet. En ungdom forteller at han ikke har eget rom, og derfor gjør<br />
lekser på stua. Moren tar ikke hensyn til sønnens lekselesning, og spiller i stedet høy musikk.<br />
Hjemmesituasjonen er slitsom og han ønsker å bo for seg selv: ”Jeg trenger å få litt pusterom<br />
fra familien, og konsentrere meg om meg selv.” Når det er mye krangling hjemme, stikker han<br />
til sine eldre kompiser og overnatter der i stedet. Disse kompisene ”bare sløver og driver med<br />
dop”, noe som gjør at han selv havner i et dårlig miljø med lett tilgang til rusmidler.<br />
Tap og sorg<br />
Ungdommene i vår undersøkelse som ikke har skilte foreldre, har i stedet opplevd å miste<br />
enten mor eller far. Noen har mistet søsken. Familiebrudd eller dødsfall i familien er to<br />
livshendelser som setter dype spor. Det å miste en forelder medfører akutt krise i familien, og<br />
sorgstudier har vist en sammenheng mellom tap av foreldre og økt forekomst av psykiske<br />
plager, dårlige skoleprestasjoner og utvikling av sosial tilbaketrekning og adferdsproblemer,<br />
samt somatiske plager (Dyregrov <strong>2011</strong>). Krisepsykolog Atle Dyregrov henviser til<br />
29