Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Når det gjelder deltakelse i kor, korps, speideren og lignende finner de imidlertid at særlig
ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsutvalget deltar i mindre grad enn unge i
kontrollutvalget.
I 2006 fant de at de ikke-vestlige barna i lavinntektsutvalget i mindre grad tok med seg venner
hjem. I 2009 var det liten forskjell mellom norske og ikke-vestlige i lavinntektsutvalget. De
fant heller ikke forskjeller mellom lavinntekts- og kontrollutvalget med hensyn til om de unge
opplever at de kan snakke med vennene sine om vanskelige temaer (Kristoffersen 2010b).
NOVA-undersøkelsen så på ulike forhold knyttet til familieliv og sosiale nettverk for
lavinntektsgruppen og kontrollgruppen. Kvalitative studier gir mange eksempler på at
fattigdom og dårlige materielle levekår fører til sosial isolasjon og ensomhet, mens
sammenhengene mellom inntektsfattigdom og sosial isolasjon/ensomhet ikke er veldig sterke
i kvantitative studier. De forskjellene NOVA-undersøkelsen finner, er som regel mellom
innvandrerfamilier og andre mer enn mellom familier i ulike inntektsgrupper. Sannsynligvis
er det andre faktorer enn økonomi i seg selv som avgjør hvordan familiens sosiale liv blir. Det
er imidlertid små, men systematiske forskjeller mellom norske familier i lavinntektsutvalget
og familiene i kontrollutvalget med hensyn til feriereiser, restaurant/kinobesøk og
vennekontakt. Særlig de langtidsfattige avstår ofte fra slike aktiviteter (Grødem 2008b).
Fløtten og Kavli (2009) legger vekt på at det er flere indikasjoner på at det er sammenheng
mellom fattigdom og liten sosial aktivitet, selv om forskningen ikke har entydige
konklusjoner på dette. Fattigdom kan i seg selv begrense muligheten til deltakelse. Fattigdom
kan også være negativt for familielivet og forholdet mellom foreldre og barn, og en
problematisk familiesituasjon kan ha en negativ effekt på barnas sosiale liv. Fattigdom kan
også påvirke barnas sosiale situasjon på en mer indirekte måte, for eksempel ved at en del
fattige familier også mangler andre typer av ressurser eller har andre typer problemer (for
eksempel rusmisbruk, eller psykisk stress på grunn av langvarig arbeidsløshet), og at
foreldrenes livssituasjon og status i nærmiljøet kan påvirke barnas status og posisjon.
I den kvalitative delen av NOVA-undersøkelsen har Thorød sett nærmere på barns opplevelse
av sosial eksklusjon (Thorød 2008). Hun har strukturert materialet etter en omarbeidet versjon
av Burchards fire områder for sosial eksklusjon: skole, fritid, venner og forbruk. Disse
områdene griper inn i hverandre. Selv om det ikke er klare statistiske sammenhenger mellom
fattigdom og sosial eksklusjon, er denne sammenhengen til stede for noen barn. Hvis også
foreldrene opplever sosial eksklusjon, er barna dobbelt utsatte. Det er barna i den fattigste
gruppen som i størst grad formidler erfaring med eksklusjonsprosesser.
Thorød legger vekt på at sosial eksklusjon er en risikosituasjon for barn. Det er også
kostnader ved mestringsstrategiene, som må tas i betraktning. Det svekker deres livskvalitet
her og nå, men vil samtidig kunne prege deres liv og muligheter til å lykkes som voksne.
Skolen er en nøkkelarena her.
Thorød siterer en av informantene sine, Amir på 12 år, som gir følgende eksempel på
omkostningene ved å holde seg innenfor i barneaktivitetene:
”Jeg spiller fotball to dager i uka. Og så er det sånn – av og til har vi sånn turnering,
kanskje reiser vi til Danmark eller Norway Cup. Det er jo i Oslo. Det koster mye
penger, så jeg tror ikke far kan betale så mye. Jeg har veldig lyst til å gå på sånne
ting, men jeg har nesten ikke gått på sånt. Vennene mine, de blir veldig lei seg når jeg
ikke er med. For … jeg kan jo ikke – akkurat ikke si at jeg er så god sånn, men … men
52