Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

fungerer, hvordan man kan gjøre det bedre og få til fleksibilitet for å møte individuelle behov
i grunnskoleopplæringen.
Til slutt er det viktig å ha fokus på ettervernet for denne gruppen. Kommunen bør utnytte
muligheten til å systematisk nedtrappe tiltakene overfor enslig mindreårige opp til 23 år, som
Lov om barnevernstjenester muliggjør. Forhold som må vurderes nøye før den offentlige
omsorgstjenesten avslutter kontakten med ungdommene er en trygg base, psykisk helse,
mestring av belastninger og økonomi. Særlig ovenfor ungdommer med symptomer på
posttraumatisk stress og depresjon er dette viktig. En god overgang til myndighetsalder er
avgjørende for hvordan enslig mindreårige klarer seg som voksne. For å sikre kvalitet på
ettervernet, er det også å anbefale en ekstern evaluering av ettervernet i Oslo.
5.7 Tiltak for å få andre grupper ut i arbeidslivet
5.7.1 Aktiviseringstilbud og arbeidstiltak til personer med rus og/eller
psykiske helseproblemer
De fleste med psykiske lidelser er både villige til og motiverte for å arbeide. Likevel kan det
være vanskelig for dem å få arbeid på egenhånd. Det er vel dokumentert at mennesker med
psykiske sykdommer som for eksempel schizofreni og andre alvorlige mentale lidelser, oftere
sliter med angst og har generelt en dårligere funksjon enn andre. Gjennom media og øvrig
stigmatisering har denne gruppen mennesker ofte blitt fremstilt som aggressive og
voldsutøvende, noe som har ført til skeptiske arbeidsgivere. Det er derfor viktig å spre mer
informasjon og kunnskap om psykiske lidelser/sykdommer, og bevisstgjøre arbeidsgiver om
at en slik fremstilling kun gjelder et mindretall. Litt oppfølging og tilrettelegging har vist seg
å være svært effektivt for at også mennesker med alvorlige psykiske lidelser kan jobbe
(www.psykiskelidelser.no).
Fordi det relativt nylig er blitt bevissthet rundt at lettere psykiske lidelser står for en stor andel
av sykmeldingene og uføretrygdutgiftene, er det lite evidensbasert kunnskap omkring hvilke
arbeidsmarkedstiltak som kan bistå denne målgruppen. Gruppen med lettere psykiske lidelser
lider under mangel på tiltak også på mange andre områder enn arbeidsmarkedstiltak, fordi
innsatsen i stor grad har vært satt inn mot de sykeste. Det er sannsynlig at man må satse på et
mangfold av tiltak for å holde flest mulig i arbeidslivet, og det er nødvendig at det foretas en
evidensbasert evaluering av slike tiltak for å finne ut hvordan de fungerer. Blant mange med
lettere psykisk sykdom kan det være slik at de i lengre eller kortere perioder vil være for syke
til å arbeide i ordinære tilpassede jobber. Skjermede tilpassede ordninger og tiltak kan derfor
være en aktuell måte å tenke på for disse arbeidstakerne i disse periodene (Ose et al 2008).
Det nevnes videre fra flere bydeler at det ikke finnes tilbud utover det de kan tilby de sykeste,
men at det er et stort behov for mer hjelp til mange med psykiske lidelser.
For å kunne skape et enda bedre tilbud for mennesker med psykiske helseproblemer trekker
bydelene frem at et bredere tilbud vil kunne fange opp de som ikke finner seg til rette i de
tiltakene som eksisterer per i dag. Behov for flere støttekontakter og veiledning på feltet er
ønskelig, da dette kunne gitt flere mennesker bedre tjenester. Økt bemanning ville også gitt
mulighet for et åpent tilbud også på kveldstid, noe det ikke er kapasitet til alle steder i dag. En
bydel nevner at det å få til et mer forpliktende samarbeid med ordinært arbeidsliv som er
innstilt på tilrettelegging, ville vært bra. Å skape et bedre tilbud gjennom et nærmere
129