Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
jeg har veldig mange mål og sånn. Av og til er jeg kaptein på laget. Faren min også<br />
blir lei seg for at jeg ikke går. Men dessverre, han har ikke penger. Jeg prøver å spare<br />
penger til … to uker til eller tre og betale for fotballen. Men jeg tviler på om jeg kan<br />
betale det sjøl. For … jeg har bare 100 eller 200 nå. For jeg får ikke så mye. Og jeg<br />
prøver ikke å si det rett til kameratene mine da. F. eks. det er det at jeg må si – når jeg<br />
ikke skal gå så sier jeg at – jeg må jo si at jeg skal en annen plass. For jeg kan ikke si<br />
akkurat at jeg ikke kan betale, jeg har ikke penger.” (Thorød 2008, side 226)<br />
Også Redd Barna rapporten (Redd Barna 2004) legger vekt på at materielle savn gir barna<br />
sosiale tapsopplevelser. Det å ikke ha råd til å kjøpe en ting eller gjøre en ting har samtidig en<br />
tilleggsdimensjon om sosial rangering. Noen sitater fra informanter i Redd Barna<br />
undersøkelsen illustrerer dette:<br />
”Det var litt kjipt å ikke ha penger, ikke kunne kjøpe ting og imponere venner.” (gutt,<br />
16 år) (side 4)<br />
”Det er mye venninnene mine kan gjøre som koster penger, det kunne jeg også ha lyst<br />
til, men jeg har jo ikke råd.” (jente, 14 år) (side 4)<br />
I Redd Barna undersøkelsen gir ungdommene uttrykk for at mangelen på penger også<br />
begrenser deres sosiale handlingsrom og vennenettverk.<br />
”Du blir utenfor hvis du ikke har noen penger, de andre tenker at `vi kan ikke drive og<br />
spandere på henne hele tiden, så vi får droppe å spørre henne om å være med på<br />
ting.`” (jente, 15 år) (side 5)<br />
”Jeg sier bare at `nei det gidder jeg ikke være med på`, men det har også gjort at jeg<br />
har mistet kontakten med mange.” (jente, 17 år) (side 5)<br />
Også foreldrene i Redd Barna undersøkelsen opplever at den økonomiske knappheten går ut<br />
over deres sosiale liv:<br />
”Jeg har ikke råd til å gjøre så mye som de har råd til – den økonomiske situasjonen<br />
min har nok betydd at jeg har sklidd ut av den vennekretsen jeg hadde.” (side 8)<br />
”Det blir for flaut å si `nei jeg har ikke penger `- da sier man heller at jeg orker ikke<br />
for jeg har så vondt i ryggen.” (side 8)<br />
Susegs undersøkelse viser at det å ha søsken kan virke beskyttende for de negative<br />
konsekvensene av familiens knappe økonomi:<br />
”Han minste broren min er i en alder hvor en er veldig opptatt av økonomi og sånn.<br />
Han sier hele tiden at andre har mer enn oss, og at vi har så lite penger og sånn. Han<br />
vokser nok av seg det. Han er den eneste. Vi andre søsknene er så tett at vi alltid har<br />
hatt det på samme måte. Jeg tror det at jeg har hatt søsken har gjort situasjonen<br />
lettere for meg. Vi har vært flere i samme situasjon og du føler deg ikke så annerledes<br />
for det er flere som er sånn.” (side 26)<br />
Noen av sitatene fra ”Pengeproffene” (2010) forteller om sosiale konsekvenser av dårlig råd:<br />
”Jeg er redd for at de er sammen med meg for å hjelpe meg. Siden jeg ikke har<br />
penger.” (side 8)<br />
”Det er kjipt å ikke ha penger. Du har ikke råd til de riktige klærne. Da blir det<br />
vanskelig å komme inn i gjengen.” (side 8)<br />
53