Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Det er ikke en entydig sammenheng mellom inntektsnivå, levekårsfattigdom og subjektiv
opplevelse fattigdom. Noen familier har lav inntekt uten at de selv opplever at de er fattige.
Andre kan oppleve at pengene ikke strekker til, selv om de har en inntekt som er høyere enn
fattigdomsgrensen. Det paradoksale med denne innvendingen er imidlertid den forutsetning
om at det finnes en objektiv eller ekte fattigdom som er noe annet enn den følelsen av
fattigdom som folk selv rapporterer (Fløtten 2009b). Et bedre argument mot et rent subjektivt
fattigdomsmål er at det skaper problemer i forbindelse med den handlingsforpliktelsen som
følger av fattigdomsbegrepet. Dersom fattigdomsgrensen skal være et uttrykk for en
økonomisk situasjon der personer har krav på en eller annen form for tiltak fra det offentlige,
er det problematisk å la det være opp til folk selv å definere en fattigdomsgrense, uavhengig
av personlig økonomi og levekår. Subjektivt opplevd fattigdom er ikke en tilstrekkelig
definisjon av fattigdom, men kan være et supplement for å få en bedre forståelse av
levekårsproblemer (Ugreninov 2010). Ifølge Sandbæk (2010) har utforsking av fattigdom som
levd erfaring gitt ny innsikt i hva fattigdom betyr for barn og unge, og nyansert bildet av
fattige barn og familier. Det er også mange studier som viser at det er en stor grad av
overlapping mellom objektive og subjektive fattigdomsmål (Fløtten 2009b).
Vi mener familienes egne utsagn er best egnet til å illustrere konsekvensene av fattigdom for
barnefamiliene og at de kan utfylle og ”levendegjøre” fattigdomsstatistikken. Det er gjort
mange intervjuundersøkelser med fattige familier, og det finnes mye tilgjengelig informasjon
om hvordan foreldre og barn opplever det å være fattig. Denne rapporten baserer seg på
tilgjengelig forskning som illustrerer ulike sider ved det å være fattig. Det er gjort et selektivt
utvalg av sitater, og rapporten viser derfor ikke helheten i andres forskning.
Videre i kapitlet beskrives de ulike levekårsområdene som berøres av fattigdom, inkludert
familienes egen opplevelse av fattigdom på disse områdene. Subjektiv opplevelse av
fattigdom kan måles gjennom ulike former for egenrapportering, eller det uttrykkes gjennom
intervjuer om den enkeltes opplevelse. Formålet med det siste er å gi en beskrivelse av
opplevelsen barnefamiliene har av det å være fattig. Hvordan opplever de sin hverdag, hvilke
dilemmaer står de overfor og hvilke strategier velger de for å takle situasjonen som fattig?
Kritiske røster til reform 94 stiller imidlertid spørsmålstegn ved at alle har rett til
videregående opplæring, når en mangler den kunnskapen på det nivået som er nødvendig for å
oppnå kompetansebevis.
3.2 Utdanning og fattigdom
Utdanning er for de aller fleste inngangsporten til et produktivt voksenliv med trygge arbeidsog
inntektsforhold. På mange måter fungerer utdanning som et sikkerhetsnett som reduserer
sjansen for å havne i fattigdom. Derfor er utdanning et av det viktigste instrumentene for å
bekjempe fattigdom, redusere økonomisk ulikhet og fremme sosial utjevning. Utdanning
fungerer både forebyggende og avvergende. For særlig utsatte barn og unge som vokser opp i
vanskeligstilte familier kan utdanning være deres beste mulighet til å komme ut av et liv
preget av fattigdom.
Utdanningssystemet i Norge er basert på en likhetstankegang om at alle har like muligheter,
tilgang og rettigheter til læring. Vi har en felles obligatorisk grunnskole, og gjennom reform
25