Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Studier av utdanning i den norske befolkningen tyder på at den norske skolen har mislykkes i
sitt mål om å utjevne forskjeller mellom elever med ulik sosial bakgrunn 82 . Det er en tendens i
skolesystemet til at barn med ressurssterke foreldre i gjennomsnitt lykkes bedre, enten i form
av utdanning eller økonomi, enn barn fra ressurssvake familier.
I Oslo kan vi observere denne trenden når det gjelder foreldres utdanning. Elever med
foreldre med høyere utdanning er de som i størst grad fullfører videregående opplæring på
normal tid (Figur 13). Elever som kommer fra lavt utdannede familier har behov for å bruke
mer tid for å gjennomføre utdanningen. Den høyeste andelen elever som ikke fullfører
videregående opplæring, er blant barn av foreldre med utdanning kun på grunnskolenivå.
10. Mulige forklaringsmekanismer for sammenhengen
mellom sosiale ulikheter og helserisiko
Selv om fattigdom og sosiale ulikheter er allment akseptert som viktige determinanter for
barns helse 83 , 84 , 85 , er mekanismene som påvirker barnets helse gjennom barndommen og
senere i livet fortsatt uklare, spesielt i rike land med relativt godt utviklede sosiale
beskyttelsessystemer.
Forståelse av fattigdom og sosial ulikhet i forhold til helse har vært en opphetet debatt i
forskningslitteraturen. Det har vært debatt både om betydningen av inntekt og
inntektsforskjeller som helsedeterminanter, og om betydningen av mulige
virkningsmekanismer. Dette kapittelet er basert på Mackenbachs’ (2003 86 ) oppsummering.
Livsløpsperspektivet:
Her postuleres det at ulikheter i samfunnsstrukturen påvirker et individs muligheter. En
vesentlig ulempe i en fase av livet kan slå ut i en helseulempe i neste fase, noe som igjen føre
til en vesentlig ulempe flere år senere.
Grunnlaget skal kunne sees allerede i livmoren, fordi lav sosioøkonomisk status hos mor er
assosiert med lavere fødselsvekt hos barnet. Lav fødselsvekt er igjen assosiert med helsen
også i voksen alder.
Barnets erfaringer, i form av psykososialt stress og kognitive stimuli, synes også kunne gi
varige forskjeller i både mestringsevne, kompetansenivå og helse.
Biologiske perspektiver
Forklaringer på ulikheter i helse har også et biologisk perspektiv, siden sykdom er et
biologisk fenomen.
Den menneskelige organismen reagerer på stress ved å frigjøre adrenalin og kortisol til blodet.
Hvis disse responsene aktiveres for lenge eller for ofte kan det ha skadelige helseeffekter.
Siden folk fra lavere sosioøkonomiske lag er mer utsatt for psykososiale stressfaktorer, kan de
påvirkes mer av disse skadelige helseeffektene. Både adrenalin og kortisol har et bredt spekter
av effekter på metabolisme, homeostase og hjerte- og sirkulasjonssystemet, immunsystemet,
og kognitive funksjoner.
220