Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

94 fikk alle som fullførte ungdomsskolen rett til videregående opplæring. Siktemålet med
reformen var også å bidra til at flere tar høyere utdanning etter endt artium. Da mer enn 95
prosent påbegynte videregående opplæring samme år som de avsluttet grunnskolen, indikerer
det at reform 94 har hatt betydning. Videre er høyere utdanning gratis, og utdanningsstøtten
bidrar til like muligheter for høyskole- eller universitetsgrad uavhengig av kjønn, alder,
geografiske, økonomiske og sosiale forhold. Dette har resultert i en markant økning i andelen
som tar høyere utdanning, og tydeligst er dette blant jenter.
Et høyt utdanningsnivå har også ført til at kompetansebevis i stor grad etterspørres i
jobbsammenheng. I samspill med økningen i befolkningens utdanningsnivå har det skjedd en
forandring i arbeidslivet. Endringen har betydd en dramatisk nedgang i sysselsetting av
ufaglært arbeidskraft. Statistisk sentralbyrå anslår at det i 2025 vil være behov for 100 000
færre arbeidstakere som bare har grunnskoleutdanning, sammenlignet med 2004. Det betyr at
ved å ikke skaffe seg utdanning stiller man seg utenfor mer enn 95 prosent av
arbeidsmarkedet (Hernes 2010).
3.2.1 Frafall i videregående skole
Rapporten har et særskilt fokus på frafall i videregående skole. Mye tyder på at mange av de
som faller ut av skolegangen, senere dukker opp i fattigdomsstatistikken. I tillegg til
uvurderlige individuelle kostnader, er de samfunnsmessige kostnadene ved frafall i
videregående skole beregnet til om lag fem milliarder norske kroner for hvert årskull (Hernes
2010).
Frafall i videregående skole er et stort problem, og omfatter en tredjedel av hvert elevkull
(Hernes 2010). Det har heller ikke vært noen nedgang de senere årene. Etter at alle fikk rett til
videregående opplæring, har frafallet blitt desto mer synlig. Hovedproblemet er likevel ikke at
frafallet har økt, men at det er for stort – og at konsekvensene av frafall trolig har blitt mer
alvorlige. En person som havner utenfor utdanningssystemet får det vanskeligere med å skaffe
seg arbeid og sikker inntekt enn før. Jo svakere tilknytningen til arbeidslivet, desto større er
sannsynligheten for å bli avhengig av offentlige stønader i hverdagen. Dette bekreftes i NAVs
register som viser at et stadig større antall unge mottar uføretrygd. I 2000 gjaldt dette 11 250
personer i aldersgruppen 18 til 29 år på landsbasis. Det er en økning på 36 prosent på ti år
(Bragstad og Brage 2011). Videre øker frafall sjansen for dårlig helse og levekår gjennom
hele livet. Undersøkelser fra flere land tyder på at frafall også øker sjansen for kriminalitet,
for selvdestruktive handlinger og helseskadelig livsførsel.
Mye tyder på at frafall i videregående skole starter i grunnskolen. Ferdigheter, erfaringer og
vaner fra grunnskolen gir sterke føringer både om elever fortsetter til videregående opplæring,
i hvilken grad de fullfører og hvilke resultater de oppnår. Flere norske studier dokumenterer at
karakterer i 10. klasse er sterkt korrelert med fullføring av videregående skole (Falch et al.
2010). Dårlige basiskunnskaper i skriving og lesing gjør overgangen til videregående skole
svært vanskelig, og elever som kommer inn med kun ståkarakterer vil få store startvansker.
Dels skal de ta igjen det de mistet i grunnskolen, og dels skal de følge med i fag som
forutsetter at kunnskapsgrunnlaget er til stede. Kompetansegapet gjør at mange ungdommer
kommer skjevt ut allerede fra starten, og hver dag føles som et nederlag. Dårlige karakterer
fra grunnskolen betyr at sjansen for å komme inn på ens førstevalg også er mindre. Dette gjør
at mange startet på en skole eller linje de egentlig ikke var motivert for. Et slikt utgangspunkt
gjør at de som står i faresonen ikke bruker mange ukene på videregående skole før de kjenner
at dette ikke kommer til å fungere, og slutter etter høstferien. For de som står i faresonen for å
26