Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Tabell 5.1 viser at bydelene vurderer arbeidspraksis som det mest effektive virkemiddelet, og
det er gjennom praksis mange av deltakerne får jobb. I tillegg er det en god læringsarena både
for å tilegne seg norsk arbeidslivskunnskap og for å få praktisert norsk. Bydelene rapporterer
at det er arbeidskrevende å skaffe til veie gode praksisplasser som kan gi mulighet for
fremtidig jobb. Det er også utfordrende å få praksisplassen til å fungere godt for deltakeren.
God veiledning på praksisplass er viktig, og det er behov for et system som sikrer god
veiledning på praksisplassen.
Yrkesrettede kurs som gir fagkompetanse innen et aktuelt yrke vurderes som et godt tiltak i
introduksjonsprogrammet. Ved kombinasjon av opplæring i arbeidsnorsk og relevant praksis
fungerer kursene enda bedre. Videre er det hensiktsmessig at kursene er utformet slik at de
kan fungere som forberedende kurs på veien til fagbrev. Imidlertid er det vanskelig å få
tilgang til yrkesrettede kurs for introduksjonsdeltakerne; det er få kurs som er tilpasset
deltakernes norsknivå, og det er få deltidskurs som kan kombineres med norskundervisning. I
tillegg er det få kurs tilpasset denne målgruppen innen yrkesfag hvor det er mulighet for jobb,
som innen omsorgsarbeid og barne- og ungdomsarbeid.
Norskopplæring er en viktig del av programmet, men burde kombineres med arbeidspraksis
dersom målet med introduksjonsprogrammet skal nås. Kartleggingen viser at norskopplæring
bør være mer yrkesrettet og at deltakerne må komme raskere ut i kombinasjonsløp der
norskopplæringen suppleres med språkpraksis, og etter hvert arbeidspraksis og yrkesrettede
kurs. Dette forutsetter at timeplanene hos voksenopplæringen legges opp slik at de i praksis
lar seg kombinere med andre tiltak. I tillegg er det anbefalt at norskopplæringen blir mer
arbeidsrettet. Bydelsansatte tror det hadde vært fruktbart om praksisplass hadde vært
utgangspunkt for norskopplæringen, at arbeidet burde være utgangspunktet, og så legge opp
norskundervisning ut fra erfaringer fra praksisplass.
Språkpraksis er et viktig tiltak for at deltakerne får arenaer til å praktisere språket, også for
personer med liten skolebakgrunn. Djuve et al. (2011 side 97) skriver:
”De store utfordringene i arbeidet med kvinnene i vår målgruppe framover vil
være særlig knyttet til å gjøre programmet mer arbeidsrettet gjennom (enda)
mer bruk av praksisorientert opplæring.”
Bydelene peker også på at språkpraksis bør inn tidlig i programmet, men det er utfordrende å
finne språkpraksisplasser for deltakere som ikke er gode i norsk. En bydelsansatt forteller:
”I introprogrammet er det en utfordring å sende folk på språkpraksisplass. Det
gjør at de første 6 månedene av programtiden er det et hull i tilbudet slik det er
i dag.”
Et annet tilbud hos voksenopplæringen er basiskurs, som er en kombinasjon av opplæring i
norsk, samfunnskunnskap og grunnskolefag 1.- 7. trinn. Bydelene vurderer basiskurs svært
ulikt. Noen mener det er svært effektivt, mens flertallet mener det er mindre egnet for å hjelpe
deltakerne til å bli økonomisk selvstendige. Tilbudet i basiskurs er vanskelig å kombinere
med andre tiltak, og det blir spesielt vanskelig å tilrettelegge gode program for de svakeste
deltakerne med store behov for språkpraksis og andre tiltak.
Jobbsøkerkurs anses ikke som et godt tiltak. Delvis fordi det er vanskelig for introduksjonsdeltakerne
å få jobb gjennom å søke jobber, og det er større sjanse for å få jobb gjennom
108