Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

3. Forståelse av fattigdom Fokus på inntekt er én måte å se fattigdom på. Å vurdere levekår er en annen tilnærming. Denne tilnærmingen er bredere og vil omfatte flere forhold ved familienes livssituasjoner. Mangel på økonomiske ressurser medfører økt fare for levekårsproblemer og sosial eksklusjon, men slike problemer kan også ha andre røtter enn økonomiske problemer. Levekårsproblemer som ikke har økonomiske årsaker betegnes vanligvis ikke som fattigdom, selv om også disse problemene er samfunnsmessig relevante. I en levekårstilnærming er det kombinasjonen av økonomisk belastning og problemer på andre sentrale punkter ved levekår som er i fokus. En måte å beskrive levekår er som ytre observerbare forhold og objektive betingelser for velferd, som inntekt, helse og bolig. Med velferd sikter man til den subjektive opplevelsen av situasjonen med bakgrunn i levekårene (Sandbæk 2004). En slik beskrivelse av levekår viser at denne tilnærmingen er todelt, man er både opptatt av hvilke levekårsbetingelser de har til rådighet, og også hvordan enkeltindividene selv opplever situasjonen. En levekårstilnærming vil blant annet kunne være nyttig dersom man ønsker å se på hvor vanskelig situasjonen er for de som faller inn under en fattigdomsgrense (Sandbæk 2004). Med dette menes at et levekårsperspektiv vil kunne sette et ytterligere fokus på utfordringer mange fattige familier møter i hverdagen. Gjør den økonomiske situasjonen at de mister tilgangen til enkelte samfunnsarenaer, og hvordan er dette med å forme barnas hverdag? For barn vil levekår både berøre forhold ved omsorgspersonene og nærmiljøet, i tillegg til materielle ressurser familien har til rådighet. Bakgrunnen for å inkludere levekår som et eget tema i denne kartleggingen er at man ønsker å sette fokuset på den sammensatte fattigdomsproblematikken. Denne delen av kapitlet omhandler ulike problemer som har en sammenheng med fattigdom, men av varierende styrke. Det finnes flere måter å beskrive levekår på. I denne fremstillingen er det valgt ut enkelte levekårsområder som beskrives dypere. Det blir lagt vekt på den subjektive opplevelsen av fattigdom på de ulike levekårsområdene, hvordan familiene selv beskriver sin situasjon. Avslutningsvis beskrives noen typiske trekk ved fattige familier i <strong>Oslo</strong>, basert på samtaler med de bydelene og interesseorganisasjonene vi har vært i kontakt med. 3.1 Levekårsfattigdom, inntektsfattigdom og subjektiv opplevelse av fattigdom En levekårstilnærming til fattigdom bygger på ideen om at inntekt kun er et indirekte mål på fattigdom, og at fattigdom egentlig er ufrivillig (uunngåelig) lavt forbruk som medfører at folk mister muligheten til et normalt liv. Bak tilnærmingen ligger det også en antakelse om at sosiale strukturer og individuelle forhold kan beskytte den enkelte mot å havne i fattigdom (Tomlinson, Walker og Williams 2008). Altså kan levekårene være en beskyttende faktor som medfører at lavinntekt ikke kan sidestilles med fattigdom. 20
En mulig måte å se levekårsfattigdom på, er å ta utgangspunkt i en modell foreslått av Tomlinson et al. (2008). De har sett på hvordan ulike sosiale og økonomisk orienterte faktorer kan forklare fattigdom. Basert på forholdet mellom ulike faktorer utviklet de en modell for å forstå fattigdom, se figur 3.1. Som figuren viser har de inkludert faktorer som er relatert til økonomi (økonomisk belastning og materiell deprivasjon), men også faktorer som er relatert til sosiale, miljømessige og psykososiale forhold. I midten av modellen er det en ”sirkel” som er kalt Fattigdomsindeks. Denne er ikke målt direkte, men gjennom alle de andre faktorene, og er et resultat av korrelasjonen mellom de andre sirklene. Alle sirklene har et forhold til fattigdomsindeksen. I modellen har de ulike sirklene (levekårsområdene) varierende sammenheng med den uobserverbare fattigdomsindeksen. Det er de to målene på økonomi (økonomisk belastning og materiell deprivasjon) som sammen har den sterkeste sammenhengen, etterfulgt av området miljø. Figur 3.1: Modell for å forstå fattigdom Økonomisk belastning Materiell deprivasjon Økonomisk press Sosial isolasjon Miljø Fattigdoms indeks Sosial deltakelse Psyko-sosial belasatning Angst Depresjon Lav selvtillitt Sosialt dysfunksjonell Når man undersøker levekår er enkeltpersonenes subjektive opplevelse av situasjonen avgjørende. Måling av levekår vil derfor ofte være basert på egenrapporteringer der man både spør etter objektiv informasjon og den enkeltes opplevelse av situasjonen. Rapporten tar utgangspunkt i eksisterende forskning i tilnærmingen til levekårsfattigdom, og beskrivelse av forholdet mellom levekårsfattigdom og inntektsfattigdom. Nedenfor beskrives to studier som konstruerer fattigdomsindikatorer med bakgrunn i levekårsindekser som forteller om mangler på levekårsgoder eller opphopning av levekårsproblemer. Anvendelse av slike levekårsindekser kan imidlertid ha noen ulemper (Fløtten et al. 2001). Det er vanskelig å avgjøre hvilke levekårsfaktorer eller levekårsgoder som skal inngå når man vurdere om en 21
Page 1 and 2: Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4: Innhold Forord.....................
Page 5 and 6: 6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8: Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10: ”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12: 1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14: 2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16: vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18: 2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19: Tema for samtalene var som følger:
Page 23 and 24: skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26: 3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28: falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30: Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32: Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34: I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36: 3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38: At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40: undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42: 3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44: Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46: Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48: (lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50: 3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52: 3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54: jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56: dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58: ”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60: Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62: Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64: Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66: 4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68: Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70: Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72:
OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74:
Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76:
Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78:
Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80:
drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82:
5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84:
5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86:
5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88:
individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90:
Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92:
• Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94:
5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96:
Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98:
Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100:
Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102:
Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104:
Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106:
arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108:
Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110:
praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112:
6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114:
innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116:
Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118:
de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120:
Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122:
har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124:
generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126:
Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128:
”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130:
fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132:
Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134:
Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136:
med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138:
skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140:
store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142:
5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144:
arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146:
primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148:
Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150:
5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152:
Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154:
• Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156:
• Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158:
6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160:
viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162:
Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164:
Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166:
I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168:
Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170:
Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172:
Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174:
Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176:
Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178:
Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180:
Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182:
B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184:
9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186:
C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188:
D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190:
E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192:
F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194:
G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196:
Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198:
J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200:
Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202:
Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204:
Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206:
Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208:
Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210:
Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212:
Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214:
helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216:
For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218:
Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220:
fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222:
Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224:
med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226:
19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228:
58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?