Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

ved Oslo Voksenopplæring eller kurs som tilbys av den statlige delen av NAV. I tillegg
supplerer flere bydeler med egne kurs der tiltakstilbudet ikke er tilfredsstillende.
Kommunen har ansvar for å tilrettelegge program og utbetale stønad til nyankomne
innvandrere som har rett på program. Tilrettelegging av program og utbetaling av stønad
forutsetter samordning av tiltak og tjenester både mellom statlige aktører, som NAV stat, og
ulike kommunale og fylkeskommunale etater. Regelverket tillegger kommunen ansvaret for
koordineringen mellom de ulike aktørene. Dette innebærer i hovedsak å samordne og målrette
gjeldende ordninger og tiltak for kvalifisering av målgruppen. Loven regulerer ikke hvordan
kommunen skal organisere arbeidet, men den gir en rekke anbefalinger av hvordan
kommunen kan organisere programmet. Det er også utgitt temahefter 19 om dette.
I Oslo deltok 937 personer i introduksjonsprogrammet i 2010 20 . Nesten halvparten av
deltakerne hadde barn (45 prosent), og rundt halvparten er i barnehagealder 21 . Omkring 900
barn i Oslo har foreldre som deltar i introduksjonsprogrammet.
Resultater i introduksjonsprogrammet
”Mye tyder på at introduksjonsordningen bidrar til at flere nyankomne flyktninger og
innvandrere raskt kommer i lønnet arbeid” skriver Djuve (et al. 2011: 5) i en rapport om
Introduksjonsprogrammet. Alle bydeler rapporterer at introduksjonsprogrammet i høy grad
bidrar til at deltakere og deres familier forbedrer sin økonomiske situasjon, og at deltakerne
knyttes til arbeidslivet. I 2010 kom 43 prosent av introduksjonsdeltakere 22 i Oslo ut i ordinært
arbeid eller utdanning. På nasjonalt nivå var resultatet 42 prosent (Inytt nr. 6, 2011).
For å vurdere resultater av introduksjonsprogrammet er det også viktig å se på resultater ett år
etter endt program. Statistisk sentralbyrå utgir statistikk over hvilken status
introduksjonsdeltakere har på arbeidsmarkedet året etter de går ut fra
introduksjonsprogrammet. Det som karakteriserer den nyeste statistikken for Oslo er
kjønnsforskjellene, spesielt blant de yngste deltakerne. 74 prosent av de mannlige deltakerne i
Oslo var i arbeid eller utdanning året etter, på nasjonalt nivå var resultatet 67 prosent.
Tilsvarende tall for kvinner i Oslo bare var 48 prosent, mot 49 prosent på nasjonalt nivå (Enes
og Kraakenes 2011).
Tallene viser at Oslo ligger nær det nasjonale gjennomsnittet i resultatoppnåelse i
introduksjonsprogrammet. Resultatoppnåelsen har de siste tre årene gått ned. Både på
landsbasis og i Oslo har andelen som gikk ut i arbeid eller utdanning etter endt program
sunket med omkring 10 prosent fra 2008 til 2010. 23 I tillegg viser tallene at det er viktig å ha
fokus på kvinner. Om kvinners resultater skriver Djuve (et al. 2011: 5):
”Samtidig er ikke resultatene like gode for alle grupper. Kvinner har
gjennomgående lavere overgangsprosent fra kurs til arbeid enn menn, og dette
gjelder spesielt kvinner med bakgrunn fra Afghanistan, Irak og Somalia.”
19 Introduksjonsordningens temahefte 12, 13 og 14 omhandler kommunal organisering. De ligger på
http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Brosjyrer/20051/22-ulike-temahefter-omintroduksjonsordningen/
20 www.ssb.no. Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, 2010. KOSTRA-rapportering 2010.
21 Tall hentet ut fra Oslos fagsystem for flyktningarbeid 13.7.2011
22 Deltakere registrert i det Nasjonale introduksjonsregister.
23 Resultater har fra 2008 til 2010 på landsbasis gått fra 53 til 42 prosent, og i Oslo fra 55 til 43 prosent.
106