Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

I tillegg til faglige prestasjoner, avgjøres også omfanget av adferdsproblemer og ADHDdiagnoser
i klasserommet, og hvorvidt elever går i en god eller dårlig skole. I de gode skolene
har maksimalt fem prosent av elevene ADHD-diagnose eller adferdsproblemer. I de dårlige
skolene er andelen det dobbelte – altså ti prosent. Tre ganger så mange elever får merkelappen
”vanskelig” klistret på seg på de dårlige skolene, sammenlignet med de gode. Dette
gjenspeiles i bruken av spesialundervisning. På dårlige skoler får 11 prosent av elevene
spesialundervisning, mot bare fire prosent på gode skoler.
Nordahl mener at mange elever stemples som vanskelige fordi kvaliteten på undervisningen
og skolens organisering er dårlig. Effekten av spesialundervisning er størst for klassen som
blir roligere fordi de blir kvitt en bråkmaker. Dette bidrar igjen til å forsterke ulikheten
mellom elevene, og gjør at de flinke får et roligere og bedre læringsmiljø.
Disse funnene finner vi igjen i vår intervjuundersøkelse hvor flere av ungdommene som har
falt ut har diagnosen ADHD. Som Nordahl er inne på virker ofte spesialundervisningen som
stigmatiserende, og en ungdom beskriver det som ”ekkelt og ydmykende” å bli tatt ut av
klassen. Han mener det ville vært bedre om det var flere lærere per elev i klassen:
”En lærer kan ikke forklare noe til 25-30 elever. Dersom det var flere lærere, kunne
elevene som hadde vansker bli forklart ting grundigere, men fortsatt være inne i
klasserommet. Det fungerer dårlig med grupper som samler de ”dårlige elevene” på
ungdomsskolen.”
På grunn av konsentrasjonsproblemer sliter mange med å følge med i undervisningen, spesielt
om det er mye teori. Det gjør at mange velger seg over til yrkesfaglige linjer på videregående
fordi de tror dette skal gi mer praktisk undervisning. Når de da begynner på yrkesfag og
likevel må slite med teoretiske fag som matematikk, blir mange frustrerte.
Av de som mottar spesialundervisning i den norske skolen er 70 prosent gutter. Relasjoner
mellom lærer og elev trekkes frem som en av faktorene som kan forklare gutters
problemadferd i skolen. Også Støen et al. (2008) ved forskningsinstitusjonen NIFU STEP
påpeker hvor viktig læreren er i forhold til elevers trivsel og motivasjon, som igjen bidrar til
gode læringsresultater. Lærerens relasjoner til elevene, tydelig klasseledelse, klare læringsmål
og vurderingskriterier samt konkret og læringsstøttende vurdering og tilbakemelding, er det
som påvirker elevenes læring mest. Et lengre sitat illustrerer dette:
”På skolen får du ingen tilbakemeldinger bortsett fra en karakter. Jeg mener lærere
skal være mer serviceinnstilte, av typen ”hva kan jeg hjelpe deg med for at
skolehverdagen din skal bli bedre?” De fleste lærere går for dagen halv fire, og har
ikke tid til elevene utenom undervisningen. Jeg savner detaljerte arbeidsplaner,
ekstraundervisning og oppfølging i fag før tentamen/eksamen for å se hvor man ligger
i løypa. Jeg var i en periode sykmeldt fra skolen, og gikk glipp av mye undervisning.
Jeg spurte og fikk arbeidsplaner i norsk slik at jeg kunne komme tilbake igjen.
Norsklæreren min er helt super. Hun svarer til og med på mail midt i påsken. Jeg fikk
ikke slike ordninger i de andre fagene. Der ble det ikke lagt til rette for at jeg skulle
hente meg inn igjen i undervisningen.”
Mangelen på å bli sett av skolen og av læreren synes å gå igjen hos elevene. En ungdom sier
hun får mer igjen fra jobben sin enn på skolen. Her blir hun sett og får respons og
tilbakemeldinger fra kollegaer om hvordan ting skal gjøres, eller hvordan ting kan gjøres
33