Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Det kan være at deler av familiens inntekt sendes til familie i hjemlandet, eller at pengene
brukes av foreldrene til for eksempel alkohol eller rusmidler. I slike tilfelle vil det være ekstra
viktig med tiltak rettet direkte mot barn og unge, slik at de kan delta på sosiale arenaer
sammen med andre. De andre slutter etter hvert å spørre dersom noen aldri kan bli med på
ting. Dette kan føre til sosial ekskludering og isolasjon, som blant annet er risikofaktorer for
dårlig helse (se kapittel 3.3). Tiltak som fører til at barn kan delta i aktiviteter og opplevelser
sammen med sine jevnaldrende, vil kunne føre til større sosial deltakelse og følelse av
mestring, som er viktige beskyttelsesfaktorer mot dårlig helse. I en evaluering av to statlige
tilskuddsordninger for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge (Nuland et al.
2009), blir det på spørsmål om noen tiltak er mer funksjonelle enn andre, sagt:
”Det viktigste er igjen at tiltakene målrettes mot å gi barn og unge fra fattige
familier anledning til å delta, og anledning til å øke sin mestringskompetanse.”
(side 11)
At tiltak rettes direkte mot barn og unge er kanskje spesielt viktig i ungdomsskolealder, i
følge noen av våre informanter i intervjuundersøkelsen med ungdom som faller ut av skolen. I
ungdomsskolealder begynner ungdommene å orientere seg mer utad, og det å kunne gjøre ting
sammen med jevnaldrende utenfor familien blir mer og mer viktig. Samtidig er de fortsatt så
unge at de færreste selv har mulighet til å jobbe og tjene penger til å finansiere dette. På
videregående står de mer fritt til å jobbe, men ungdom i ungdomsskolealder er fortsatt helt
avhengige av foreldrenes inntekt.
I evalueringen av fattigdomstiltakene i den statlige tilskuddsordningen Barne- og
ungdomstiltak i større bysamfunn, som Nuland et al. (2010) har gjennomført, kommer de
fram til ni faktorer som er viktige for at de avhjelpende fattigdomstiltakene som er rettet mot
barn skal nå fram til målgruppen og utgjøre en positiv forskjell:
1. Ildsjeler og ansatte som har et brennende engasjement for arbeidet sitt er en viktig
forklaring på at noen tiltak lykkes godt.
2. Kontinuitet i staben som drifter tiltaket er vesentlig for å kunne møte barn og unge
som trenger stabilitet, forutsigbarhet og trygge rammer.
3. Det er positivt å ta utgangspunkt i de eksisterende tjenestene i kommunene.
4. Det er positivt å utvikle samarbeidsrelasjoner slik at tjenestene åpner for å inkludere
barn og unge som opplever fattigdom.
5. Systematisk rekruttering av deltakere med klare avgrensninger av risikogrupper er god
praksis for å sikre at tiltakene når dem som trenger det mest.
6. Det er hensiktsmessig med integrerende tiltak og hindre at deltakelse i tiltakene
stigmatiserer en allerede utsatt målgruppe.
7. Samarbeid med foreldrene er en suksessfaktor.
8. Det er viktig med tiltak der man har mulighet til å komme tidlig på banen, og systemer
for å se skole, hjem og fritid i sammenheng.
9. Det er viktig med involvering og samarbeid med arbeidsgivere og det private
næringslivet for å sikre muligheter for praksis og innpass på arbeidsmarkedet for
ungdom som står utenfor opplæring og utdanning.
Vi vil nevne ytterligere et forhold som går igjen i mye av det brukerne og
interesseorganisasjonene sier i rapporten: Fattigdomstiltak må ivareta verdigheten til de som
blir berørt. Dette er blant annet et viktig perspektiv i rapporten Verdighetsforvatning i liv på
grensen (Moshuus et al. 2010):
”Det betyr mye for både voksne og barn å oppleve seg som verdige, som lik
andre samfunnsborgere, selv om de har lite penger. Vi vurderer det som svært
158