Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Barnes et al. (2010) peker også på at trangboddhet kan gi andre mer langsiktige effekter i
form av at barnet utvikles langsommere. Andre studier har vist at det er en indirekte
forbindelse mellom dårlige boforhold og barns utvikling. Dårlige boforhold skaper
psykologisk stress og konflikter innen familien, noe som har en negativ virkning på barna.
Trangboddhet kan også ha direkte effekter på barns skoleprestasjoner da trangboddhet ofte
innebærer at barn ofte savner en rolig plass for sitt hjemmearbeide. En annen effekt som
samvarierer med det å bo trangt er lavere fysisk aktivitet sammenliknet med barn som ikke
bor trangt.
3.4.3 Bostøtte som ledd i arbeidet mot fattigdom
Bostøtte er først og fremst et sosialt boligvirkemiddel. I hvilken grad bidrar bostøtten til at
mennesker med lave inntekter kan bo trygt og godt i Oslo? Vi skal se på noen eksempler som
belyser dette.
Den største og viktigste bostøtteordningen i Oslo er den statlige bostøtteordningen fra
Husbanken. Husbankens bostøtteordning ble vesentlig utvidet og forenklet fra 1. juli 2009.
Endringene skjedde blant annet som et ledd i arbeidet mot fattigdom. I Oslo har man også to
kommunale bostøtteordninger, samt to mindre ordninger knyttet til byfornyelsen. Per juni
2011 mottar 18 988, eller 6,3 prosent, av husstandene i Oslo statlig bostøtte. I 2011 ligger det
an til å bli utbetalt omkring 700 millioner kroner i statlig bostøtte til husstander i Oslo. I 2008,
siste hele år før utvidelsen, ble det til sammenligning utbetalt 455,1 millioner kroner til
13 400 husstander.
Etter endringene i den statlige bostøtteordningen kom barnefamiliene best ut.
Inntektsgrensene ble høyere, man fikk mer i bostøtte, og mer desto større barnefamilien var.
Til tross for dette er de øvre inntektsgrensene fortsatt svært lave, særlig for små husstander.
Per juni 2011 (inntekstgrensene økte fra 1. juli) var øvre inntektsgrense for å få bostøtte kr
207 000 for en enslig. For en husstand på tre personer kr 255 600, for en husstand på fem kr
302 400, for en husstand på syv kr 345 600 og så videre. Det er brutto likningsinntekt som
legges til grunn ved beregningen. Til tross for dette etterslepet ligger inntektsgrensene for
barnefamiliene under fattigdomsgrensene.
Bostøtte som virkemiddel
En enslig forsørger med to barn og uføretrygd tilsvarende minstepensjonsnivå mottar samlede
ytelser på kr 279 836 per år. (Summen av uføretrygd, barnetillegg, barnebidrag og utvidet
barnetrygd). Med kun standardfradrag vil denne forsørgeren bli trukket kr 21 630 i skatt, slik
at disponibel inntekt vil være kr 258 204. Dette er i utgangspunktet under lavinntektsgrensen
for en enslig forsørger med to barn. I henhold til SIFO-normen 5 skal denne husstanden
derimot sitte igjen med kr 14 387 per måned til livsopphold etter at boutgifter er betalt. SIFOnormen
gir mer informasjon på individuelt nivå enn hva den disponible inntekten gjør, altså
før man har begynt å forbruke så mye som én krone. Den enkeltes forbruk er basert på
prioriteringer og individuelle behov, og ikke minst på hvor dyrt man bor.
5 Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) standardbudsjett konstruerer en inntektsgrense som ulike
husholdninger må komme over for å dekke nødvendig forbruk. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter
til mat, klær, hygieneutgifter og lignende og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som
møbler og elektronisk utstyr.
44