Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Helle Suseg (2008) har skrevet en masteroppgave i psykologi med en kvalitativ studie av
mestring og motstandsdyktighet i syv langvarig fattige barnefamilier. 4 Blant de enslige
mødrene i hennes utvalg, er alle helt eller delvis utenfor arbeidslivet, og årsaken er uten
unntak dårlig psykisk helse. I de fleste tilfellene er det knyttet til problemer i mødrenes egen
oppvekst. Suseg sier også at de fleste mødrene opplever psykosomatiske lidelser som en
reaksjon på en belastende livssituasjon.
I Moshuus` et al. (2010) undersøkelse forteller flere av informantene om at dårlig fysisk eller
psykisk helse har gjort dem ute av stand til å jobbe og dermed vært en årsak til vedvarende
lavinntekt. Mange har ”diffuse” plager som er vanskelige å diagnostisere, og det kan være en
psykisk belastning å skulle rettferdiggjøre hvorfor man ikke er i arbeid. Linda, en av
informantene i undersøkelsen, beskriver det slik:
”Jeg ble uføretrygda når jeg gikk gravid med Thea pga psykiske problemer. Jeg hadde
vært så dårlig året før. Jeg jobba når Carina gikk i første klasse. Da hadde jeg sliti
meg gjennom tre år på skolebenken for å få nok utdannelse i voksen alder og begynte
å jobbe. Jobba et halvt år og ble sjukemeldt (ler). Da røyk ryggen. Hun legen påsto at
det var fordi jeg var så tjukk. Da veide jeg 30 kg mindre enn nå. Jeg hadde kontakt
med psykolog heldigvis. Jeg var så glad for at det for første gang var noe fysisk som
feilte meg, det var noe noen kunne se. ” (side 77)
Det at sykdom og dårlig helse er årsak til fattigdommen, går igjen i flere av historiene som
blir fortalt i boka Fattig talt (Flavik 2004). Dårlig helse bidrar også til at de ikke kommer seg
ut av fattigdommen. Alenemoren Mona Renate beskriver det slik:
”Jeg ser ikke egentlig noen ende på den økonomiske situasjonen. Jeg er alenemor og
jeg er utføretrygdet, og det er ikke så fryktelig mye jeg kan gjøre med det. Jeg tenker
mye på at jeg ikke hadde vært uføretrygdet hvis jeg ikke hadde vært utsatt for så mye
vold. Det finnes fryktelig mange grunner til at man kommer i et sånt uføre. Jeg er ikke
dum i hodet selv om jeg er fattig. Det er viktig å ikke stigmatisere folk. Jeg har aldri
ønsket å bli alenemor, jeg har aldri ønsket å bli uføretrygdet og jeg har aldri ønsket å
få så dårlig helse. Jeg føler at jeg har blitt utsatt for tre ting jeg ikke har hatt
innflytelse over. Så det er klart at det ligger mye sorg i det. Jeg har jo ikke drevet med
ekstremsport, for å si det sånn.” (side 49)
Det å ha et funksjonshemmet barn kan også oppleves vanskelig i en økonomisk sammenheng:
”Det er ikke kun min personlige fattigdom det er snakk om her. Det er den offentlige
fattigdommen som gjør at vi må kjempe til vi nærmest ligger flatt for å få det vi
absolutt trenger. … Nå er Einar snart ni, men fungerer vel mer som en femåring. I
jobben min har jeg gått gradvis ned i arbeidstid og lønn. I ’94 tjeneste jeg 275.000, i
fjor tjente jeg 251.000. Det er ti år etter, med prisstigning og alt som hører med. Ting
blir ikke billigere. Det er et regnestykke som ikke er noe å lure på engang. Det er helt
på trynet. I tillegg må jeg være saksbehandler for denne familien, som består av meg
og ungen min. Det er helt vanvittig! Jeg drukner i arbeid!” (side 33)
4 Den fulle tittelen til Helle Susegs masteroppgave i psykologi er: ”`Vi har jo hatt det fint selv om vi ikke har hatt
så mye penger` – En kvalitativ studie av mestring og motstandsdyktighet i syv langvarig fattige barnefamilier.”
Undersøkelsen hadde tre mål: 1) Identifisere hvilke faktorer som gjør barna ekstra sårbare og øker risikoen for
deres psykologiske og sosiale fungering. 2) Se nærmere på hvilke faktorer som beskytter mot psykologiske og
sosiale problemer. 3) Finne ut hvilke mestringsstrategier foreldre og barn tar i bruk for å håndtere problemene i
sin hverdag. Masteroppgaven er tilknyttet NOVAs prosjekt ”Verdighetsforvaltning i liv på Grensen”.
36