Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

Det andre forslaget er å utvikle kurstilbud for foreldre. Hensikten med kurset bør være å gjøre foreldrene kjent med og trygg på tilbud for barn: Hvordan fungerer norsk barnehage, skole og lokale fritidstilbud, og hva forventes av foreldre på de ulike arenaene. Hvordan omsorgsoppgaver kan kombineres med arbeid og med introduksjonsprogram bør også være et kurstema. Oslo tilbyr i dag foreldreveiledningsprogrammet ICDP, men blir anbefalt som en del av introduksjonsprogrammet for foreldre. Det kan derfor være hensiktsmessig for kommune å tilrettelegge ICDP-kursene slik at de i større grad kan integreres som en del av introduksjonsprogrammet. Et tredje forslag er å bruke programtid til å følge opp barna. Det er imidlertid delte meninger om hvorvidt det er god tilrettelegging. Ansatte i en bydel som ble intervjuet sa: ”Det er uproblematisk med individuell tilrettelegging for foreldre i introduksjonsprogrammet. Men det som er vanskelig er overgangen til arbeid. For den dagen vedkommende skal ha jobb må hun faktisk komme kl. 08:00. I arbeidslivet stilles det oftere høyere krav til innvandrere om å komme presis enn for andre arbeidstakere. På et sykehjem vi samarbeider med er det ansatte som har barn som får komme 15 min. for sent til jobb, men de kan stille opp bra på alle andre områder. Men for våre deltakere, som ikke er sterk i språk og mangler annen relevant kompetanse, så kan de ikke i tillegg komme for sent. Da blir andre søkere foretrukket. Derfor er det urealistisk å lage program som har en veldig tilrettelegging for foreldre”. Rådgivere i introduksjonsprogrammet står overfor et dilemma. Skal de tilpasse programmet til omsorgsrollen og dermed risikere at overgangen til arbeid blir for vanskelig, eller skal de tilpasse programmet til virkeligheten, og dermed risikere at deltakerne får større problemer med å følge opp programmet? Tilrettelegges det for at introduksjonsdeltakere prioriteres i forhold til barnehager, fortrinnsvis nær hjemmet, kan det hjelpe deltakerne til å delta i fulltidsprogram og kunne stå i jobb den dagen det blir aktuelt. Forbedringsforslag til introduksjonsprogrammet i Oslo Figur 5.9 viser forslag fra bydelene til tiltak og virkemidler som kan gjøre introduksjonsprogrammet bedre. Det er spesielt det å ”utvikle gode praksisplasser” som nevnes av mange bydeler. ”Yrkesopprettet norskopplæring” og ”yrkesrettede kurs” nevnes også av flere. 114
Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som kan gjøre introduksjonsprogrammet bedre. Prosent Figuren viser forslag fra bydelene på hva som kan gjøre introduksjonsprogrammet bedre. Temakurs 5 % Utvikle gode praksisplasser: Samarbeid med næringslivet, flere praksisplasser med mulighet for jobb, bedre veiledning på praksisplasser. Mer flexible timeplaner 7 % Bedre samarbeid 7 % Tettere oppfølging av deltakere 11 % Yrkesrettede kurs 16 % Annet 5 % Utvikle gode praksisplasser 31 % Yrkesrettet norskopplæring 18 % Yrkesrettet norskopplæring: Må kombineres med praksis. Yrkesrettede kurs tilpasset målgruppen og arbeidsmarkedet. Deltidskurs som kan kombineres med andre tiltak. Tettere oppfølging av deltakere Bedre samarbeid mellom NAV, Oslo VO og bydelene. Og regionale samarbeid om utvikling av tiltak. Prosentene er beregnet av antall forslag og ikke antall bydeler. Mer fleksible timeplaner som gjør det mulig å lage gode kombinasjonsprogrammer. Temakurs i økonomi og foreldrerollen Annet: Større fokus på elever med svak progresjon, kompetanseheving i karriereveiledning hos ansatte, bedre oppfølging ifht. barn. Tilbakemeldingene fra bydelene kan sorteres i fem forbedringsområder: 1. Yrkesrettede kurs tilpasset målgruppens norsknivå Bydelene ønsker fagkurs for deltakere med lavt norsknivå innen fag som helse- og omsorg, barne- og ungdomsarbeid og kantinekurs. Dette er yrker der det er mulighet for jobb, og områder som mange deltakere ønsker å jobbe med. Fagkurs vil gi viktig kunnskap om yrket som deltakeren ønsker å jobbe med. I tillegg kan slike fagkurs være en god forberedelse til å ta fagbrev. Mange introduksjonsdeltakerne kommer ofte ut i jobb før de oppfyller forutsetningene til å ta fagbrev. Dersom kursene er deltidskurs kan de kombineres med norskundervisning, arbeidspraksis eller andre tiltak i programmet. Språkopplæring og oppfølging på relevant praksis bør også inngå. 2. Faste avtaler om språkpraksisplasser der deltakere kan få språktrening tidlig i introduksjonsløpet Hensikten med språkpraksis er både å lære norsk språk samt få kjennskap til grunnleggende regler i norsk arbeidsliv. Språkpraksisplassene trenger derfor ikke være på en arbeidsplass deltakeren ønsker å jobbe i fremtiden, noe som gjør det mulig å lage avtaler om språkpraksis på faste arbeidssteder. Bydelene melder om et stort behov for bedre språkpraksisplasser, spesielt for kvinner med lav norskprogresjon. Det er imidlertid vanskelig å finne praksisplasser til denne gruppen fordi mange arbeidsplasser er skeptiske til å ta inn folk med dårlige norskkunnskaper. Per i dag bruker bydelene mye ressurser på å skaffe til veie språkpraksisplasser, likevel er det mange som ikke kommer tidlig nok ut i språkpraksis eller mister plassen av ulike grunner. 115
Page 1 and 2:
Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4:
Innhold Forord.....................
Page 5 and 6:
6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8:
Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10:
”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12:
1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14:
2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16:
vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18:
2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20:
Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22:
En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24:
skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26:
3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28:
falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30:
Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32:
Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34:
I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36:
3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38:
At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40:
undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42:
3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44:
Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46:
Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48:
(lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50:
3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52:
3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54:
jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56:
dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58:
”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60:
Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62:
Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64: Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66: 4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68: Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70: Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72: OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74: Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76: Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78: Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80: drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82: 5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84: 5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86: 5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88: individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90: Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92: • Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94: 5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96: Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98: Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100: Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102: Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104: Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106: arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108: Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110: praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112: 6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113: innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 117 and 118: de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120: Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122: har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124: generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126: Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128: ”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130: fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132: Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134: Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136: med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138: skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140: store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142: 5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144: arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146: primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148: Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150: 5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152: Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154: • Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156: • Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158: 6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160: viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162: Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164: Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166:
I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168:
Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170:
Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172:
Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174:
Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176:
Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178:
Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180:
Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182:
B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184:
9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186:
C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188:
D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190:
E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192:
F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194:
G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196:
Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198:
J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200:
Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202:
Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204:
Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206:
Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208:
Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210:
Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212:
Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214:
helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216:
For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218:
Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220:
fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222:
Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224:
med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226:
19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228:
58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?