Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

helsetilstand, mer psykosomatikk, mer skolerelaterte problemer, oftere kontakt med
hjelpeinstanser, og mer uheldig stoffbruk (tobakk, alkohol, narkotiske stoffer) 57 .
Opplevelse av dårlig økonomi i familien er en faktor som har vært knyttet til emosjonelle
problemer. Forskning viser at økonomisk stress er en faktor som er til stede hos
ungdommer 58 , 59 . Ungdom som opplever økonomisk stress i familien har oftere
følelsesmessige problemer, generell psykiatrisk sykelighet og stoffbruk. Det viser seg en
tendens til at jenter rapporterer mer problemer enn gutter. Dette kan indikere at opplevde
finansielle vanskeligheter ikke bare er et mål på den økonomiske situasjonen hos familien,
men også en refleksjon av den psykologiske meningen knyttet til denne situasjonen.
Opplevde økonomiske vanskeligheter er også et mål på den relative økonomiske
deprivasjonen til familien. Ungdom kan ha materialistiske verdier, og ønske å eie dyre
eiendeler. Økonomisk stress kan ha en ødeleggende effekt på tilfredshet og følelse av
mestring for ungdommer. Ungdoms oppfatning av familiens motgang reduserer deres følelse
av kontroll og er en betydelig årsak til bekymring. Med andre ord, økonomisk motgang kan
føre til stress på to måter. De unge er klar over at foreldrene er plaget av økonomiske
bekymringer. Dette reduserer muligheten for sosial integrasjon av den unge selv og gir lavere
grad av mestringsfølelse.
Blant eldre barn og ungdom er sammenhengen mellom sosial ulikhet og psykiske problemer,
særlig atferdsforstyrrelser, fortsatt sterk. En av de mest ubehagelige konsekvensene av dårlig
psykisk helse hos unge mennesker er selvmord. Selvmord er vanligst blant menn, og det er
blant unge menn at de sosiale forskjellene er mest markerte. Ungdom fra sosialt vanskeligstilt
bakgrunn kan ha større risiko for selvmordsforsøk enn unge folk fra andre sosioøkonomiske
grupper 60 . De som har størst risiko for suicidal atferd er ofte unge personer som har vokst opp
i et familiemiljø preget av sosioøkonomisk motgang, ekteskapsbrudd, manglende tilknytning
mellom foreldre og barn og eksponering for seksuelle overgrep 61 . I Oslo viser forekomsten av
psykiske problemer også sosial ulikhet. En studie om akutt forgifting gjennomfort i Oslo 62 , i
2003-2004, viser at det var betydelig flere suicidale forgiftninger, appellpregede forgiftninger
og rusrelaterte forgiftninger per innbygger i bydelene med de dårligste levekårene,
sammenliknet med bydelene med best levekår. Av totalt 947 pasienter innlagt med akutt
forgiftning som hoveddiagnose i studieperioden, ble 691 inkludert i studien, hvorav 660
hadde selvpåførte forgiftninger.
7. Mobbing
Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge, derfor vil dette
temaet bli drøftet for seg selv.
Kjennetegn ved mobbing er aggressiv eller ondsinnet atferd over tid rettet mot ett eller flere
individer, og der det er et skjevt styrkeforhold mellom partene. Undersøkelser har vist at det å
være utsatt for mobbing kan føre til betydelige psykiske problemer hos offeret, i form av lav
selvfølelse, usikkerhet, angst, depresjon og utrygghet i forhold til andre. Ofte bærer barnet
påkjenningene alene, fordi det ikke våger å fortelle om mobbingen til foreldre eller lærere.
Barn som er aktive mobbere har en betydelig risiko for å fortsette med antisosial atferd i
voksen alder 63 .
213