Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

I tillegg til sosial bakgrunn og etnisk minoritet er kjønn en betydningsfull variabel i
frafallsproblematikken. Flertallet av ungdommene som faller fra i videregående skole er
gutter. Kjønn henger sammen med valg av utdanning, og det er en markert forskjell mellom
gutter og jenter i hvilken kompetanse som oppnås. Gutter har en større tendens enn jenter til å
satse på rask overgang til arbeid fremfor ytterligere utdanning. Mens det blant jentene bare
var en knapp fjerdedel av de som begynte på videregående skole som valgte yrkesfag, var
denne andelen over 40 prosent blant guttene. Tre av fire av de som avbryter videregående
skole kommer fra yrkesfag. 61 prosent av disse er gutter.
En gjentagende bekymring er at gutter er blitt tapere på utdanningsfronten, og at enkelte
gutter, særlig gutter med arbeiderklassebakgrunn, har utdaterte kjønnsroller som er i utakt
med utdanningssystemet. Doktorgradstipendiat Kristoffer Chelsom Vogt (2008) mener
debatten må nyanseres, og er skeptisk til å gjøre kjønn til en hovedforklaring bak frafall. I
stedet bør man ta inn over seg når frafallet skjer, og henviser til at særlig mange på yrkesfag
slutter mellom andre og tredje skoleår. Dette er kritisk fase hvor mange sliter med å skaffe seg
læreplass. Vogt peker på hvordan læreplass er et begrenset gode, og at det rett og slett ikke er
nok plasser til alle. Vogt mener at guttefrafall sannsynligvis vil synke om man kunne tilby
læreplass til alle, men at dette ikke er realistisk fordi antall læreplasser henger sammen med
den økonomiske situasjonen. Fordi gjennomstrømningen i de mannsdominerte linjene er
svært konjunkturavhengige, mener Vogt at vi vil få en økning i statistikken når det gjelder
gutters frafall i videregående skole. Dette tilsier at gutter har en høyere risiko for å ende opp
uten verken jobb eller utdanning etter frafall i videregående skole. Samtidig viser forskning at
når gutter først har havnet i denne situasjonen, har de imidlertid en sterkere tilbøyelighet til å
vende tilbake til skolebenken igjen enn jenter i tilsvarende situasjon (Bratsberg et al. 2010).
Derfor advarer Vogt mot at en ensformig kjønnsforklaring på frafallsproblematikken kan
medføre en usynliggjøring av jenters frafall. Graviditet og fødselspermisjon kan være en
faktor til hvorfor det er vanskeligere for jenter enn for gutter å vende tilbake til skolebenken
etter et lengre fravær.
Nedenfor gis en oversikt over elever i den videregående skolen i Oslo. Tabellen omfatter
elever som var registrert i videregående opplæring første gang høsten det aktuelle året, og
deres status målt etter fem år. Elevene kan ha fem forskjellige utfall:
Tabell 3.1. Elever som starter i grunnkurs for første gang, etter status for oppnådd nivå
i videregående opplæring etter fem år. Prosent
Studie status 1994 1995 1998 2000 2002 2004 2005
Fullført på normert tid 55 58 59 59 61 62 63
Fullført på mer enn normert tid 9 12 11 9 9 10 10
Fortsatt i videregående opplæring 4 3 4 4 3 3 3
Gjennomført VKII eller gått opp til 7 7 6 9 10 10 10
fagprøve, ikke bestått
Sluttet underveis 24 21 20 19 17 15 14
De to første kategoriene inkluderer personer som har bestått videregående opplæring
(oppnådd vitnemål eller fagbrev), mens de tre siste kategoriene ikke har bestått. Forskjellen
på de to siste kategoriene er at personer som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve
har gjennomført undervisningsopplegget uten å bestå, mens den siste gruppen har sluttet uten
å ha gjennomført all undervisningen.
28