Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

outgiftstakene i Husbankens bostøtteordning med en viss margin, gir ikke ordningen tilstrekkelig støtte. For store barnefamilier i store kommunale boliger er BKB ordningen helt avgjørende for at man skal kunne bli boende. En enslig forsørger på overgangsstønad med fire barn vil kunne motta en statlig bostøtte på kr 4 015 per måned, eller kr 48 188 per år. De samlede ytelsene (overgangsstønaden, de kommunale tilleggsytelsene, minstebidrag, barnetrygd og bostøtten) utgjør til sammen kr 349 428. Dette ligger under grensen for lavinntekt for denne husstanden. Dersom husstanden derimot leier en kommunal bolig til kr 13 500 per måned, vil den kommunale støtten utgjøre kr 8 702 per måned (mot altså kr 4 015 i Husbankens ordning). Netto (reell) husleie utgjør dermed kr 4 798 per måned. Til tross for den definerte lavinntekten gir dette et livsopphold et godt stykke over SIFO-normen. Denne husstanden er definert som ”fattig” når Husbankens bostøtteordning tas hensyn til, men ikke når den kommunale bostøtten trekkes inn. Ved beregning av lavinntektsgrensene tas det hensyn til den statlige bostøtten, men ikke den kommunale. Dette kan derfor gi et noe misvisende bilde av situasjonen for vanskeligstilte husstander i Oslo. Det ble for eksempel utbetalt over 241 millioner kroner i kommunal bostøtte (BKB) til omkring 4 400 kommunale leietakere i 2010. Svært mange av disse er nettopp store barnefamilier. Gjennomsnittlig støttebeløp i den kommunale ordningen utgjorde kr 54 700. I Husbankens ordning var snittet kr 36 000. I det samme eksemplet utgjør bostøtten og den skattbare inntekten (overgangsstønad og kommunale tilleggsytelser) til sammen kr 281 232. (Barnetrygd og barnebidrag er holdt utenfor. Det kommer uansett til utbetaling). Ytelsene tilsvarer en brutto arbeidsinntekt i klasse 2 på kr 367 200. Det igjen tilsvarer en lønn i Oslo kommune i lønnstrinn 26. Disse eksemplene viser at den kommunale bostøtten i stor grad kompenserer for en manglende inntekt for de som kvalifiserer til mottak av bostøtte. Samtidig argumenteres det fra bydelene i Oslo Indre Øst at bostøtte har en viktig utjevnende funksjon for mottakere av trygd, introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram, men at bostøtte kan virke passiviserende og bidra til fattigdomsfeller i de tilfeller hvor mottakerne er friske yrkespassive (Bydel Sagene 2011). Etter deres mening bør det i stedet for passive overføringer utredes alternativer for å få den yrkespassive ektefellen eller aleneforsørgeren ut i arbeid. 3.5 Økonomisk belastning Når man ser på økonomisk belastning i en levekårssammenheng er det vanlig å undersøke om husholdningen opplever betalingsproblemer. Forekomsten av betalingsproblemer viser seg å være høyere blant de med lave inntekter. Det kan være problemer med husleie, boliglån, elektrisitet og kommunale avgifter eller andre lån. Også evnen til å møte uforutsette utgifter er lavere, og mange med lav inntekt har problemer dersom en større uforutsett utgift dukker opp (Normann 2009). Det er videre en tendens til at betalingsproblemer har sammenheng med alder. Personer i alderen 18-44 år med lav inntekt er mer utsatt for å ha betalingsproblemer enn andre. Dette gjelder både i forhold til andre på samme alder og eldre personer med lave inntekter (Epland et al. 2011). Det å oppleve betalingsproblemer vil ikke kun henge sammen med inntekter. Generelt kan man si at selv om de med lav inntekt oppgir flere problemer, ser ikke vedvarende lavinntekt 46
(lav inntekt over tid) ut til å gi merkbart flere betalingsproblemer. Det har heller ikke mye å si for oppfattelsen av hvor vanskelig det er å få endene til å møtes. Dette kan ha å gjøre med at man tilpasser forbruket etter inntektene, og gjennom dette prioriterer områder som viktige regninger. Det å ha lave inntekter en periode kan derfor oppleves som vel så vanskelig, fordi langsiktig planlegging av økonomien blir vanskeligere ettersom inntektene varierer. I vår intervjuundersøkelse med ungdom som har falt ut eller står i fare for å falle ut av videregående skole (se kapittel 3.2), finner vi også familier som sender penger til hjemlandet, selv om familiene har stønad som inntektskilde og økonomien oppgis som vanskelig. Når det gjelder kjennetegn ved personer som har problemer på dette levekårsområdet peker sosialklienter seg ut. De synes ofte det er vankelig å få endene til å møtes i tillegg til at de oftere oppgir å ha betalingsproblemer enn andre grupper. I lavinntektsgruppen generelt er det flere som oppgir at det en vanskelig å få endene til å møtes, enn det er som opplever betalingsproblemer (Epland et al. 2011). Dette kan tyde på at det å ha liten inntekt gjør at man i større grad må gjøre prioriteringer. Samme undersøkelse viste at andelen som opplever økonomiske vansker ikke ser ut til å ha endret seg nevneverdig i perioden 2007 til 2009. Det er omtrent like stor del av befolkningen som opplevde dette i 2007 som i 2009. I NOVA-undersøkelsen skiller tre undergrupper seg ut med hensyn til levekårsfattigdom 7 : ikke-vestlige innvandrere, stabilt inntektsfattige familier, og enslige forsørgere har en klart høyere risiko for levekårsfattigdom enn andre familier (Ugreninov 2010). Det er en sterk sammenheng mellom yrkesaktivitet og levekårsfattigdom. Ni prosent av de norske og 18 prosent av de ikke-vestlige lavinntektsfamiliene svarer på undersøkelsen i 2009 at pengene ikke strekker til. Relativt sett har de norske lavinntektsfamiliene bedret sin økonomiske situasjon mer enn de ikke-vestlige familiene i løpet av prosjektperioden. Barna i lavinntektshusholdene i NOVA-undersøkelsen rapporterer i varierende grad om de selv opplever at familien har dårlig råd (Hansen 2010a). De rapporterer noe dårligere familieøkonomi enn andre barn, men forskjellene er mindre klare enn hva vi kunne forvente, og bare 6-7 prosent av barna i lavinntektsutvalget sier selv at familien har dårlig råd. Men langt flere barn oppgir at familien har dårlig råd dersom foreldrene også oppgir at de har en anstrengt økonomi (16 prosent av barna i lavinntektshushold). Dette kan ha å gjøre med at foreldre skjermer barna fra det økonomiske stresset familien opplever. Hvordan foreldrene håndterer det økonomiske presset vil derfor være av stor betydning for barnas opplevelse av situasjonen. Det er likevel viktig å se at betalingsproblemer vil kunne være en betydelig utfordring for foreldrene og det kan tappe dem for overskudd. I en undersøkelse fra Redd Barna fra 2004, presentert i rapporten ”Barn og unge i familier med langvarig økonomisk sosialhjelp” (heretter kalt Redd Barna undersøkelsen) 8 , kan situasjonen til de fleste foreldrene sammenfattes til ”underskudd på overskudd”. Foreldrene i undersøkelsen gir uttrykk for at de 7 I NOVAs undersøkelse brukes begrepet ”forbruksfattigdom”. Av hensyn til lesbarheten og sammenhengen med resten av rapporten, bruker vi i vår rapport utrykket ”levekårsfattigdom” også når vi referer til NOVAs undersøkelse. 8 Målet med Redd Barna undersøkelsen var å beskrive og analysere hva en oppvekst preget av knapphet kan bety for barn og unges levekår og livskvalitet. Prosjektet gjennomførte intervjuer med 17 barn i alderen 10-17 år, 20 foreldre og 22 saksbehandlere i seks by- og forstedskommuner på Østlandet. 47
Page 1 and 2: Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4: Innhold Forord.....................
Page 5 and 6: 6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8: Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10: ”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12: 1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14: 2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16: vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18: 2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20: Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22: En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24: skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26: 3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28: falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30: Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32: Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34: I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36: 3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38: At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40: undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42: 3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44: Det er ingen steder barna kan leke
Page 45: Ved innvilgelse av startlån er det
Page 49 and 50: 3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52: 3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54: jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56: dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58: ”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60: Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62: Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64: Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66: 4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68: Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70: Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72: OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74: Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76: Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78: Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80: drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82: 5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84: 5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86: 5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88: individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90: Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92: • Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94: 5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96: Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98:
Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100:
Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102:
Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104:
Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106:
arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108:
Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110:
praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112:
6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114:
innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116:
Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118:
de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120:
Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122:
har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124:
generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126:
Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128:
”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130:
fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132:
Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134:
Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136:
med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138:
skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140:
store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142:
5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144:
arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146:
primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148:
Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150:
5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152:
Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154:
• Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156:
• Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158:
6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160:
viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162:
Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164:
Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166:
I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168:
Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170:
Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172:
Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174:
Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176:
Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178:
Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180:
Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182:
B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184:
9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186:
C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188:
D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190:
E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192:
F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194:
G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196:
Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198:
J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200:
Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202:
Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204:
Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206:
Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208:
Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210:
Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212:
Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214:
helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216:
For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218:
Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220:
fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222:
Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224:
med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226:
19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228:
58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?