Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

5. Tiltak mot fattigdom
I dette kapitlet presenteres ulike tiltak for å forebygge og bekjempe fattigdom. De tiltakene
som presenteres er i hovedsak hentet fra bydelenes svar på kartleggingsundersøkelsen som
Helse- og velferdsetaten sendte ut, i tillegg til intervjuundersøkelsen blant ungdom og
informasjon fra samtalene med bydelene, brukerne og organisasjonene. For å sette dette inn i
en helhetlig kontekst, har vi i tillegg skrevet kort om den norske velferdsmodellen og ulike
regionale satsinger i Oslo.
Vi har lagt vekt på å få fram hvilke typer av tiltak som finnes i bydelene, hvordan disse
fungerer som fattigdomsbekjempende tiltak, og hva som etter bydelenes og organisasjonenes
mening burde vært gjort bedre eller annerledes.
5.1 Den norske velferdsmodellen
Dagens velferdsordninger omfatter et bredt spekter av tjenester, tiltak og stønadsordninger
som sammen skal bidra til befolkningens velferd. Norge har i forhold til mange land et stort
innslag av universelle stønadsordninger, eksempelvis de fleste av folketrygdens ytelser.
Selektive stønadsordninger som økonomisk sosialhjelp og bostøtte har betydelig mindre
omfang. De universelle stønadsordningene har vært et viktig fundament i velferdssamfunnet
og bidratt til å forebygge fattigdom og sikre god velferd for de fleste. Samtidig er det en del
enkeltpersoner med store og sammensatte behov som ikke alltid fanges opp og får hjelp
gjennom disse ordningene.
Folketrygden er den viktigste trygdeordningen i Norge og er et nasjonalt og sosialt
forsikringssystem som omfatter alle som har lovlig opphold i Norge og har bodd i landet i
minst et år. Dette sosiale forsikringssystemet dekker innbyggernes støttebehov ved
arbeidsledighet, sykdom, dødsfall, fødsler, trygder og pensjoner.
Ansvaret for velferdsordningene er delt mellom staten, fylkeskommunene og kommunene.
Staten har ansvaret for spesialisthelsetjenesten, folketrygden og høyere utdanning. Dette
omfatter blant annet sykehus, psykisk helsevern, høyskoler og universiteter. Alle disse
tjenestene er tilnærmet gratis for innbyggerne i landet, i motsetning til mange land utenom
Norden/Europa. Staten finansierer også den statlige bostøtten som er en støtteordning for
personer med lav inntekt og høye boutgifter. Fylkeskommunene dekker blant annet utgifter til
drift av videregående opplæring, institusjoner i forbindelse med rusmisbruk og
barnevernsinstitusjoner.
Kommunene dekker utgifter til grunnskolen, sosialtjenesten, barnevernstjenesten,
allmennhelsetjenesten, legevaktordning, fysioterapi og sykehjem. Den viktigste
støtteordningen for personer med lav eller ingen inntekt er økonomisk sosialhjelp. Dette gis til
de som ikke kan forsørge seg selv og skal sikre penger til mat, klær og andre nødvendige
utgifter. Oslo kommune har også en kommunal bostøtteordning som omfatter svakstilte som
leier kommunale boliger, i tillegg til at det finnes et kommunalt boligtilskudd for personer
med lav alders-, uføre- eller etterlattepensjon.
80