Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
har nytteverdi for hele gruppa. Det rapporteres om økt kunnskap, innsikt og styrket samhold i<br />
gruppa. Flere deltakere har dessuten lært å støtte seg på hverandre.<br />
Helseforebyggende tiltak og fysisk aktivitet trekkes også frem som viktige forutsetninger for å<br />
delta og fungere godt i arbeidslivet.<br />
Bydelenes vurdering av Ny sjanse<br />
Bydelene ble bedt om å vurdere hvordan Ny sjanse bidrar til å få deltakere ut av fattigdom,<br />
samt hvordan deltakerne knyttes til arbeidslivet. Dette ble gjort ved å benytte en skala fra 1 til<br />
6, hvor verdi 1 er ikke egnet og verdi 6 er svært effektfullt. Begge forholdene vurderes av<br />
bydelene å være effektfulle. Mest effektfullt mener bydelene Ny sjanse er for å hjelpe<br />
deltakerne til å få en arbeidslivstilknytning, med en gjennomsnittsscore på 4,3. På spørsmål<br />
om hvordan Ny sjanse bidrar i sin helhet til at deltakerne og deres familier kommer seg ut av<br />
fattigdom gir bydelene i gjennomsnitt en score på 4.<br />
Tre av bydelene mener programmet er svært effektfullt for å få deltakerne ut av fattigdom og<br />
gir det høyest score. Bydelene sier at samtlige har en bedre økonomi under deltakelse, og at<br />
deltakelsen hjelper familier ut av fattigdom i vid forstand. ”Det handler om økt inntekt og økt<br />
kompetanse på samfunnet.”<br />
Bydelen som har Ny sjanse for både kvinner og for ungdom, mener tiltaket er desto mer<br />
effektivt for ungdom. Lang fartstid i sosialhjelpssystemet gjør veien ut i arbeidslivet lang for<br />
flere av kvinnene, og passivitet gjør at noen personer heller vil bli værende med en (liten) fast<br />
stønad, i stedet for å utfordre seg selv. Andre bydeler kommenterer at deltakerne får lite på<br />
kort sikt, og etterlyser økt motivasjonsstønad. Samtidig øker Ny sjanse på lengre sikt<br />
deltakerens muligheter for å komme ut i ordinær jobb, og kan gjennom det øke sin inntekt.<br />
En bydel mener Ny sjanse i liten grad bidrar til at deltakeren og deres familie kommer seg ut<br />
av fattigdom. Bydelen begrunner dette med at mange deltakere har en lang vei å gå før de<br />
kommer ut av fattigdom.<br />
Bydelene mener deltakelse i Ny sjanse gir deltakerne arbeidserfaring og innsikt i hvordan<br />
man følger rutiner, regler og skrive timelister. I tilegg får deltakerne referansepersoner de kan<br />
benytte ved fremtidig jobbsøking til ordinær jobb. Dette resulterer i en høyere<br />
gjennomsnittsscore.<br />
Hva kan gjøres for å knytte deltakerne enda sterkere til arbeidslivet?<br />
På spørsmål om hva som kan gjøres for at Ny sjanse knytter deltakerne enda sterkere til<br />
arbeidslivet svarer bydelene at det viktigste er å skape et bedre og et mer forpliktende<br />
samarbeid med arbeidsgiverne. Det er viktig å knytte kontakter med større aktører i bransjen<br />
som trenger arbeidskraft. Ved et tett samarbeid med næringslivet kan man sammen finne<br />
arbeidsplasser der deltakeren kan oppleve vekst, utvikling og fellesskap med kollegaer. Dette<br />
vil gjøre deltakeren i stand til å se gleden ved å arbeide og bidra i samfunnet. Tett oppfølging<br />
er viktig, både før, under og etter deltakeren har kommet seg ut i praksis/arbeid. Dette kan<br />
gjøres gjennom en fadderordning.<br />
Norskundervisning er en forutsetning for arbeidsdeltakelse, og mange bydeler sier det er<br />
viktig med mer undervisning, i tillegg til et større fokus på samfunnskunnskap. En annen<br />
bydel mener derimot det er for mye fokus på ren norskopplæring, og oppfordrer til<br />
intensivering av praksisrettet opplæring og undervisning utenfor klasserommet.<br />
121