Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

Tabell 4.9 Barn 0-17 år av enslige forsørgere i <strong>Oslo</strong> fordelt på ulike lavinntektsgrenser Antall Antall Prosent og kjennetegn. Antall og prosent. 2007-2009 * barn EU-60 OECD-50 EU-60 OECD-50 Alle barn 17 358 4 228 3 291 24,4 19,0 Barnas alder i 2009 0- 5 år 3 424 1 072 800 31,3 23,4 6-12 år 7 454 1 968 1 566 26,4 21,0 13-15 år 3 774 758 603 20,1 16,0 16-17 år 2 706 430 322 15,9 11,9 Antall barn under 18 år i husholdningen i 2009 1 barn 7 485 816 459 10,9 6,1 2 barn 5 840 1 173 773 20,1 13,2 3 barn 2 188 901 746 41,2 34,1 4 eller flere barn 1 845 1 338 1 313 72,5 71,2 Uten innvandrerbakgrunn 11 662 1 337 905 11,5 7,8 Innvandrer eller norskfødt med 5 696 2 891 2 386 50,8 41,9 innvandrerforeldre herav med landbakgrunn fra 5 313 2 724 2 243 51,3 42,2 Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EFTA Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger. Statistisk sentralbyrå * Personer i studenthusholdninger er utelatt. Personer i husholdninger med brutto finanskapital per forbruksenhet over 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden (144 000 kroner) er utelatt fra lavinntektsgruppene. Barnas alder 19 prosent av barna i alderen 0-17 år bor i familier med enslig forsørgere (17 358 barn). Også for disse er det et hovedtrekk at andelen barn med vedvarende lavinntekt faller med stigende alder, noe som også gjelder for de yngste barna. Barna i aldersgruppen 0-5 år har den høyeste lavinntektsrisikoen, deretter synker risikoen for hver aldersgruppe. Blant barn i alderen 16-17 år tilhører 15,9 prosent lavinntektsgruppen etter EUs målemetode, og 11,9 prosent etter OECDs målemetode. Bare de to yngste aldersgruppene har høyere andeler i lavinntektsgruppen sammenlignet med alle barn av enslige forsørgere. Antall barn i familien Som tidligere beskrevet, har de mer barnerike familiene større sannsynlighet for å havne i lavinntektsgruppen. Tabellen viser at dette i særlig stor grad gjelder for barn i barnerike familier med én forsørger. Mens andelen med lavinntekt ifølge EUs målemetode er 10,9 prosent for barn av enslige forsørgere med ett barn, dobles andelen med økende antall barn. For enslige forsørgere med 4 eller flere barn under 18 år er andelen på hele 72,5 prosent, og utgjør 32 prosent av alle barn av enslige forsørgere i lavinntektsgruppen. Overrepresentasjon av barn fra store barnefamilier i lavinntektsgruppen blir som forventet ytterligere styrket dersom vi benytter OECDs lavinntektsdefinisjon, fordi denne legger mindre vekt på stordriftsfordeler enn EUs metode. 76
Innvandrerbakgrunn Innslaget av innvandrerbarn i lavinntektsgruppen er også stort blant barn av enslige forsørgere. I perioden 2007-2009 har halvparten av innvandrerbarna med én forsørger vedvarende lavinntekt (2 891 barn) etter EUs målemetode, en andel som er langt høyere enn for alle barn med vedvarende lavinntekt (14,4 prosent). Nesten samtlige av innvandrerbarna har ikke-vestlig bakgrunn, og utgjør nesten to av tre av alle barn av enslige forsørgere i lavinntektsgruppen. Innvandrerbarna har med dette en lavinntektsandel som er dobbelt så høy som for alle barn av enslige forsørgere. Innslaget av innvandrerbarn i lavinntektsgruppen øker ytterligere ved bruk av OECDs målemetode, blant annet fordi familiene til barn med (ikke-vestlig) innvandrerbakgrunn i gjennomsnittet er større enn barn uten slik bakgrunn. Siden OECD-skalaen legger mindre vekt på de økonomiske fordelene en oppnår ved at flere bor sammen (stordriftsfordeler), enn EU-skalaen, vil store barnefamilier komme noe dårligere ut økonomisk med denne metoden. Analysen har ikke undersøkt om det er variasjoner dersom den enslige forsørgeren er kvinne eller mann. Epland og Kirkeberg (2007) finner imidlertid at det er klare forskjeller når det gjelder forekomst av lavinntekt mellom barn som har enslig mor som forsørger, og barn av enslige fedre. Barn av enslige fedre har mindre sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt, sammenlignet med barn i alt, mens enslige mødre er klart overrepresentert i lavinntektsgruppen. Det bemerkes imidlertid at det fremdeles er få barn som bor sammen med en enslig far. 4.2.4 Inntektskilder for barn av enslige forsørgere med vedvarende lavinntekt Tabell 4.10 Barn 0-17 år av enslige forsørgere i <strong>Oslo</strong> fordelt på ulike lavinntektsgrenser og to inntektskilder. Antall og prosent. 2007-2009 Antall Antall Prosent barn EU-60 OECD-50 EU-60 OECD-50 Alle barn 17 358 4 228 3 291 24,4 19,0 Yrkestilknyttede i husholdningen Ingen yrkestilknyttede i noen av årene 4 857 2 873 2 326 59,2 47,9 Minst en yrkestilknyttet i noen av årene 2 846 989 743 34,8 26,1 Minst en yrkestilknyttet i alle tre årene 9 655 366 222 3,8 2,3 Sosialhjelp Husholdningen mottar ikke sosialhjelp noen av årene 12 554 1 796 1 410 14,3 11,2 Husholdningen mottar sosialhjelp ett av årene 1 823 837 654 45,9 35,9 Husholdningen mottar sosialhjelp to av årene 1 404 744 571 53,0 40,7 Husholdningen mottar sosialhjelp alle tre årene 1 577 851 656 54,0 41,6 herav sosialhjelp utgjør minst 50% av samlet inntekt 165 118 75 71,5 45,5 Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger. Statistisk sentralbyrå Yrkestilknytning Det er også en klar sammenheng mellom enslige forsørgeres yrkestilknytning og forekomsten av vedvarende lavinntekt blant barn. De fleste familier med en enslig forsørger har en sterk tilknytning til arbeidslivet. I perioden 2007-2009 hadde over halvparten av alle barna en yrkestilknyttet eneforsørger i alle de tre årene (9 655 barn). Derimot er det en langt høyere andel barn som er helt uten yrkesaktive medlemmer i husholdningen sammenlignet med alle barn, henholdsvis 28 mot 10 prosent. Og følgelig er det mindre vanlig for barna at deres eneforsørger har mer sporadisk tilknytning til arbeidslivet, dette gjelder kun for 16 prosent.. 77
Page 1 and 2:
Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4:
Innhold Forord.....................
Page 5 and 6:
6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8:
Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10:
”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12:
1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14:
2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16:
vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18:
2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20:
Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22:
En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24:
skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26: 3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28: falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30: Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32: Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34: I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36: 3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38: At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40: undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42: 3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44: Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46: Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48: (lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50: 3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52: 3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54: jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56: dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58: ”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60: Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62: Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64: Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66: 4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68: Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70: Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72: OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74: Antall barn i familien På samme m
Page 75: Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 79 and 80: drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82: 5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84: 5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86: 5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88: individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90: Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92: • Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94: 5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96: Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98: Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100: Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102: Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104: Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106: arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108: Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110: praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112: 6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114: innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116: Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118: de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120: Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122: har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124: generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126: Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128:
”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130:
fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132:
Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134:
Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136:
med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138:
skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140:
store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142:
5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144:
arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146:
primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148:
Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150:
5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152:
Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154:
• Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156:
• Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158:
6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160:
viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162:
Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164:
Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166:
I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168:
Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170:
Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172:
Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174:
Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176:
Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178:
Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180:
Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182:
B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184:
9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186:
C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188:
D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190:
E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192:
F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194:
G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196:
Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198:
J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200:
Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202:
Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204:
Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206:
Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208:
Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210:
Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212:
Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214:
helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216:
For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218:
Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220:
fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222:
Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224:
med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226:
19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228:
58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?