Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

uksene mine som jeg har under, har blitt ødelagt. Pappa kan heller ikke kjøpe den til
meg, for han har heller ikke penger. Mamma kjøper ikke alt jeg har lyst på, men den
sengen har mamma kjøpt for 60 kroner av barnehagen. Det var greit, for den var
billig.” (side 45)
Redd Barna undersøkelsen (Redd Barna 2004) viser at deres intervjupersoner skiller seg lite
ut fra andre barn i samme alder når deg gjelder å ha forbruksgoder som musikkanlegg, PC,
mobiltelefon og lignende. Mange har imidlertid mindre adgang til å bruke dem enn andre de
kjenner, blant annet på grunn av kostnader til tellerskritt, kjøp av CD-er og annet. Etter hvert
som barna blir eldre, blir behovene ofte mer materialistisk orientert. På skolene og i
vennemiljøer vil det kunne være press og snakk om merkeklær. Slike klær er ofte dyre, noe
som skaper problemer for mange foreldre med lav inntekt. Barna gir uttrykk for at de
opplever savn som følge av den økonomiske knappheten i familien:
”Det merkes at vi har lite penger på slutten av måneden – da er det tomt kjøleskap.”
(side 3)
”Jeg merker at jeg ikke har råd til klær så ofte som mange andre” (side 3)
”Skulle ønske det var skoleuniform”(side 3)
Også foreldrene i Redd Barna undersøkelsen gir uttrykk for materielle savn:
”Vi spiser flere ganger i uka nede hos min far, vi har ikke middag hver dag, for å si
det sånn.” (side 8)
”De klærne jeg har, de har jeg fått av venninner… jeg blir glad, men du kan jo tenke
deg hvor nedverdigende det føles.” (side 8)
”Pengeproffene” er 36 unge, i alderen 10-20 år, som ble invitert til å uttrykke sine erfaringer
om hvordan det kjennes å ha dårlig råd i Norge. Deres utsagn er presentert i heftet
”Pengeproffene – Råd til Norge om dårlig råd”, utgitt i 2010. 10 En av ungdommene i
”Pengeproffene” (2010) beskriver materiell deprivasjon og hvordan fattigdom kjennes slik:
”Jeg har kjøpt tingene mine selv siden jeg var 5 år. Har lite, men om jeg virkelig har
lyst på noe, kan jeg få råd til det. Lærer meg i hvert fall å spare pengene mine.
Egentlig må det vel bare gå som det går.
Det er så vidt at vi klarer oss gjennom måneden. Vi har ikke penger til brød
eller smør. Det er sånn ofte. Jeg bruker av stipendet mitt til mat. Hvis vi hadde klart
oss greit gjennom en måned uten det, hadde det vært deilig. Da kunne jeg brukt det til
andre ting.
Hender vi ikke har noen ting i kjøleskapet, ikke brød, ikke smør, ikke middag.
Vi blir ikke mette en gang. Vi kan leve uten penger i 5-7 dager i strekk. Da kan vi spise
havregrøt, sånn som på Farmen. De som er uføre og har barn skulle fått litt mer
penger.
Få folk i Norge er fattige, tror jeg. Her burde det heller kalles dårlig råd. Da
gjelder det en del folk. Men det snakkes lite om det på skolen og sånn.
Folk tror at i Norge er alle så rike at du kan få hva du vil. Men sånn er det jo
ikke.”(side 6)
10 Prosjektet var et samarbeid mellom Redd Barna, Forandringsfabrikken og ExtraStiftelsen Helse og
Rehabilitering.
50