Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

ungdom som faller ut av videregående skole for å unngå at disse blir sosialklienter.
Kompetanse 16-24 er en videreføring av NAVUng 16-24, som en del av Groruddalssatsingen.
Prosjektet er forankret i NAV, med bydelene, Utdanningsetaten og fem videregående skoler
som samarbeidspartnere. De fem samarbeidsskolene er de videregående skolene Stovner,
Sogn, Sandaker, Hellerud og Etterstad. Dette er de videregående skolene flest ungdommer i
bydel Grorud og Stovner går på.
Tall viser at rundt 70 elever fra de to bydelene ble skrevet ut av videregående skole i løpet av
skoleåret 2009/2010 (Kompetanse 16-24, prosjektplan 2010-11). Det er ukjent hvor mange av
disse som er over i annen aktivitet. Skolene melder samtidig om en stor gruppe elever i
risikosonen for frafall, ved at de har hatt fravær over en lang periode eller har et svært
sporadisk frammøte. Andre elever fortsetter på skolen uten karakterer i ett eller flere fag.
Kompetanse 16–24 er godt i gang med å fange opp ungdom som er på vei til å falle ut av
skolen, eller som nylig har falt ut. Ca 50 ungdommer fikk ved årsskiftet 2010/2011 et tilbud
om tett og helhetlig oppfølging, slik at de enten kommer seg tilbake til videregående
opplæring eller ut i lønnet arbeid.
Prosjektmedarbeiderne savner en refleksjon over forskjellen mellom bestått og fullført
skolegang. De mener at ungdomsskolelever bør ha muligheten til å ta opp fag og forbedre
snittet slik at de øker sine sjanser til å komme inn på den skolen de ønsker. Alternativt kunne
de ha en pause fra utdanningen for å hente seg inn, men likevel kunne komme tilbake til
skolen for å fullføre. Likeledes bør ungdom som faller ut av skolen bli gitt tilbud om å tette
kunnskapshullene det året de er borte, slik at de har basiskunnskaper tilsvarende 10. klasse
ved omvalg. Videre mener prosjektmedarbeiderne at ungdomsretten til videregående
opplæring bør utvides. Slik det er nå kan skoleretten være oppbrukt allerede ved fylte 21 år.
Etter oppbrukt skolerett er ungdommene Voksenopplæringens ansvar, og med mindre de tas
inn på ny dispensasjon må ny skolestart vente til fylte 25 år, som er nedre aldersgrense for
Voksenopplæringen. Prosjektet forteller om en jente som startet på videregående for fjerde
gang og fullførte for første gang et semester med karakterer i alle fag, til og med en sekser.
Ved oppstart på annet semester fikk hun beskjed av rådgiver at hun hadde brukt opp
skoleretten, og at hun antagelig måtte vente med å fortsette skolegangen til hun blir 25 år.
Mangel på trygge voksenrelasjoner er gjentagende for ungdommene tilknyttet Kompetanse
16-24. Dette henger sammen med den familiesituasjonen ungdommene har. Stort sett alle
etnisk norske ungdommer tilknyttet prosjektet kommer fra hjem hvor foreldrene er skilt. I
innvandrerhjem er det gjerne kulturen som er til hinder for at foreldrene er skilt. Et
fellesstrekk for alle guttene tilknyttet rus, er at de aller fleste av dem har en far i fengsel.
Forskning og erfaring viser at tett oppfølging og relasjon til ungdommen er en forutsetning for
deres mestring av utfordringer knyttet til skole og arbeid. Dette støttes av Tormod Øia ved
NOVA (2007) som sier at noen som bryr seg langsiktig over tid, er en viktig faktor i
oppfølgingsmetodikk. Tilretteleggerne forteller at de følger ungdom alt fra fire ganger i uken
til noen ganger i måneden. Samtidig forteller prosjektmedarbeiderne om ungdom som er helt
isolerte, og sitter hjemme alene uten noe kontakt med hjelpeapparatet. Spesielt en jente har
gjort inntrykk. Hun har tidligere ikke villet treffe prosjektmedarbeiderne ansikt til ansikt, og
all kontakt har foregått på mail. Plutselig sender hun en sms en dag i vinterferien og lurer på
om de kan treffes. Prosjektmedarbeideren kommenterer dette som følger:
”Da må man bare slippe alt man har i hendene. Det er synd å si det, men det er dette
som faktisk er solskinnshistoriene. Mange ungdommer blir aldri fanget opp en gang.”
88