Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

4.2.1 Kjennetegn ved barn i familier med vedvarende lavinntekt Vi vil også se nærmere på hva som kjennetegner de barna som har vokst opp i familier med så små økonomiske ressurser at de i perioden 2007-2009 levde under lavinntektsgrensene. OECD-50 OECD-50 Tabell 4.7 Barn 0-17 i <strong>Oslo</strong> fordelt på ulike lavinntektsgrenser og kjennetegn. Antall og Antall Antall Prosent barn EU-60 EU-60 prosent. 2007-2009 * Alle barn 90 193 12 974 11 177 14,4 12,4 Barnas alder i 2009 0- 5 år 27 095 3 626 3 029 13,4 11,2 6-12 år 37 980 5 969 5 215 15,7 13,7 13-15 år 15 220 2 159 1 905 14,2 12,5 16-17 år 9 898 1 220 1 028 12,3 10,4 Antall barn under 18 år i husholdningen i 2009 1 barn 19 379 1 449 873 7,5 4,5 2 barn 41 278 3 040 2 272 7,4 5,5 3 barn 19 841 3 312 2 904 16,7 14,6 4 eller flere barn 9 472 5 092 5 054 53,8 53,4 Familietype i 2009 Par 68 838 8 023 7 209 11,7 10,5 Enslige forsørgere 17 358 4 228 3 291 24,4 19,0 Andre 3 997 723 677 18,1 16,9 Uten innvandrerbakgrunn 62 675 2 478 1 887 4,0 3,0 Innvandrer eller norskfødt med 27 518 10 496 9 290 38,1 33,8 innvandrerforeldre herav med landbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EFTA 25 758 10 076 8 935 39,1 34,7 Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger. Statistisk sentralbyrå * Personer i studenthusholdninger er utelatt. Personer i husholdninger med brutto finanskapital per forbruksenhet over 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden (144 000 kroner) er utelatt fra lavinntektsgruppene. * Summen av barn under 18 år fordelt etter antall barn i husholdningen er noe lavere enn summen av alle barn. Dette skyldes at noen ”barn” under 20 år i parhusholdninger vil selv ha egne barn, og dermed bli regnet som ”voksne” i denne grupperingen. Barnas alder Det er et hovedtrekk at andelen barn i lavinntektsfamilier faller med stigende alder, men de yngste barna avviker fra denne tendensen. Barna i aldersgruppen 6-12 år har den høyeste lavinntektsrisikoen. Når barna er eldre faller andelen med lavinntekt. Trolig er årsaken til dette at foreldre med større barn har en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet enn småbarnsforeldre. De yngste barna har den nest laveste andelen. Her kan blant annet kontantstøtten til 1- og 2-åringer forklare noe av den relativt lave andelen. Disse trekkene finner vi uavhengig av hvilken lavinntektsdefinisjon vi bruker. 72
Antall barn i familien På samme måte som for årlig lavinntekt er det klare forskjeller i sannsynligheten for å ha vedvarende lavinntekt mellom barn som vokser opp i små familier og store familier. Mens andelen med lavinntekt ifølge EUs målemetode er omkring 7,5 prosent for barn i familier med ett eller to barn, øker andelen med lavinntekt til 16,7 prosent for barn som tilhører familier med tre barn. For familier med fire eller flere barn under 18 år var andelen på hele 53,8 prosent, og utgjør nesten 40 prosent av alle barn i lavinntektsgruppen. Med andre ord er det for barn som kommer fra familier med minst fire barn nesten fire ganger større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen sammenlignet med alle barn. Overrepresentasjonen av barn fra store barnefamilier i lavinntektsgruppen blir som forventet ytterligere styrket dersom vi benytter OECDs målemetode, fordi denne legger mindre vekt på stordriftsfordeler enn EUs metode. Familietype Barn som bor i familier med en enslig forsørger har større sannsynlighet for å tilhøre gruppen med vedvarende lavinntekt. I perioden 2007-2009 har, ifølge EUs lavinntektsmål, 24,4 prosent av barna i denne familietypen vedvarende lavinntekt, mens gjennomsnittet for alle barn er 14,4 prosent. Barn av enslige forsørgere har med dette halvannen gang så stor sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt enn alle barn under 18 år. Bare 11,7 prosent av barna som vokser opp i parfamilier har vedvarende lavinntekt, en andel som også er lavere enn alle barn under 18 år. Tabellen viser en tilnærmet lik tendens ved bruk av OECDs målemetode. Innvandrerbakgrunn Vi har allerede sett at innslaget av innvandrerhusholdninger er stor i gruppen med årlig lavinntekt. Dette gjelder også for innvandrerbarn i gruppen med vedvarende lavinntekt. I perioden 2007-2009 har godt over en tredjedel av barn med innvandrerbakgrunn vedvarende lavinntekt (10 496 barn) etter EUs målemetode. Nesten samtlige av disse er ikke-vestlige innvandrerbarn. Innvandrerbarn med ikke-vestlig bakgrunn har med dette en lavinntektsandel som er nærmere tre ganger høyere enn barn generelt. Selv om OECDs målemetode viser et lavere tall når det gjelder hvor mange innvandrerbarn som tilhører lavinntektsgruppen, er tendensen mer eller mindre den samme som for EUs målemetode. Det er imidlertid verdt å merke seg at majoriteten av de som tilhører lavinntektsgruppene har innvandrerbakgrunn. Eksempelvis har 10 496 av lavinntektsgruppens 12 974 barn innvandrerbakgrunn, og utgjør 81 prosent av lavinntektsgruppen etter EUs målemetode. Tilsvarende andel etter OECDs målemetode er 83 prosent. Selv om barn med innvandrerbakgrunn er betydelig overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt, er det imidlertid vesentlige variasjoner innen innvandrerbefolkningen. Vår analyse har ikke undersøkt dette nærmere, men Epland og Normann (<strong>2011</strong>) finner at den høyeste andelen med lavinntekt er blant barn med bakgrunn fra land som Irak, Afghanistan og Somalia der mellom seks og syv av ti barn bor i familier med vedvarende lavinntekt ifølge EUs lavinntektsdefinisjon. Også barn med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Marokko og Russland er kraftig overrepresentert i lavinntektsgruppen. Blant innvandrerbarn i husholdninger med relativt lav andel med vedvarende lavinntekt, finner de barn med 73
Page 1 and 2:
Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4:
Innhold Forord.....................
Page 5 and 6:
6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8:
Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10:
”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12:
1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14:
2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16:
vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18:
2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20:
Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22: En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24: skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26: 3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28: falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30: Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32: Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34: I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36: 3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38: At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40: undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42: 3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44: Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46: Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48: (lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50: 3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52: 3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54: jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56: dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58: ”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60: Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62: Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64: Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66: 4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68: Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70: Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71: OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 75 and 76: Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78: Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80: drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82: 5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84: 5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86: 5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88: individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90: Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92: • Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94: 5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96: Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98: Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100: Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102: Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104: Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106: arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108: Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110: praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112: 6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114: innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116: Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118: de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120: Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122: har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124:
generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126:
Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128:
”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130:
fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132:
Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134:
Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136:
med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138:
skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140:
store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142:
5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144:
arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146:
primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148:
Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150:
5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152:
Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154:
• Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156:
• Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158:
6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160:
viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162:
Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164:
Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166:
I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168:
Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170:
Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172:
Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174:
Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176:
Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178:
Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180:
Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182:
B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184:
9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186:
C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188:
D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190:
E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192:
F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194:
G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196:
Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198:
J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200:
Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202:
Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204:
Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206:
Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208:
Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210:
Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212:
Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214:
helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216:
For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218:
Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220:
fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222:
Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224:
med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226:
19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228:
58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?