Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

I kartleggingsskjemaet som Helse- og velferdsetaten sendte til bydelene, fikk de spørsmål om hvor mange barn som benyttet seg av tilbudet gratis kjernetid i barnehage i 2010, hvordan bydelene legger til rette for deltakelse, hvor godt tiltaket fungerer for å oppnå selvhjulpenhet og hvordan tiltaket kan bli enda bedre. I det følgende vil bydelenes svar presenteres. Antall barn som har benyttet tilbudet om gratis kjernetid i barnehage i 2010 I 2010 var det totalt 4 523 barn i disse bydelene som hadde gratis kjernetid i barnehage. 28 Noen bydeler har også oppgitt hvor mange av barna i dette tilbudet som hadde minoritetsbakgrunn. I bydel Alna hadde for eksempel 625 av 1 175 barn minoritetsbakgrunn, mens det var 280 av 748 i Bydel Bjerke. Selv om de resterende ni bydelene i Oslo kommune ikke tilbyr gratis kjernetid i barnehage, oppgir flere alternative tiltak med fokus på integrering og språkmestring. Bydel Grünerløkka hadde i 2010 korttidsbarneplass for 18 barn av mødre som deltok i Quo Vadis. Bydel Vestre Aker tilbyr åpen barnehage for minoritetsspråklige barn, og ble i 2010 benyttet av mellom 15 og 20 familier. Bydel Østensjø oppgir å ha 24 barn som deltar i tilsvarende tiltak til gratis kjernetid. Bydel Sagene har gjennom Familiens hus – Vannvokterboligen, et lavterskeltilbud som gir norskopplæring til barn i alderen fire til fem år. Gjennom prosjektet ”Bedre skolestart” ønsker bydelen å utvide samarbeidet med bydelens barnehager i forkant av skolestart for å skape en god overgang mellom førskole og skolestart. Tilbudet fokuserer på språk, sosial kompetanse og familiearbeid. I 2010 hadde prosjektet 14 deltakere, med tre på venteliste for 2011-2012. Hvordan legger bydelene til rette for deltakelse? Tilbudet om gratis kjernetid for minoritetsspråklige barn markedsføres av bydelene i første rekke gjennom aktiv oppsøkende tjeneste på helsestasjoner, åpne barnehager, norsktiltak og skoler. Foruten helsesøstre, nevnes Barnevernet, Familiesentralen og NAV som viktige samarbeidspartnere. I tillegg informeres det om tilbudet ved direkte kontakt på telefon eller hjemmebesøk. Omtale på bydelens hjemmeside eller profilering gjennom lokalavisen er andre metoder for å gjøre tilbudet kjent. Dessuten utarbeides det informasjonsbrosjyrer på flere språk som er tilgjengelig på bibliotek i bydelen. Enkelte bydeler har korttidstilbud som en tilvenning til barnehage i områder hvor det bor mange minoritetsspråklige. Likevel er det ”jungeltelegrafen” som flere bydeler trekker fram som den viktigste informasjonskanalen til gratis kjernetid i barnehage. God omtale blant andre foreldre gir mange henvendelser. Hvor godt fungerer tiltaket for å oppnå selvhjulpenhet? Bydelene oppgir at tilbudet om gratis kjernetid i barnehage for minoritetsspråklige er viktig for å oppnå selvhjulpenhet. Tiltaket bidrar til at flere foreldre søker barnehageplass og dermed øker sin egen deltakelse i arbeid og aktivitet. Gratis kjernetid i barnehage oppgis også å føre til en raskere deltakelse for mor på norskkurs. Ifølge Bydel Østensjø viser erfaringene at omtrent halvparten av barna med gratis kjernetid søkes overflyttet til et ordinært heldagstilbud. Bydel Søndre Nordstrand sier at siden minitilbudet er etablert i vanlig barnehage har foreldre en større mulighet til å få kjennskap til hva en barnehageplass av større omfang innebærer. Dersom det er behov for utvidet 28 Av disse har bydel Grorud har oppgitt at 91 prosent av alle 4-åringer og 87 prosent av alle 5 åringer hadde et tilbud i gratis barnehage. Vi har regnet dette om til antall barn ut fra folkemengden i bydelen i disse aldersgruppene per 01.01.11. 142
arnehageplass, grunnet skole eller jobb, kan det være lettere å søke dette fordi foreldrene vet hva det innebærer og fordi barna ikke må skifte miljø og venner. Tilbakemeldinger fra bydelenes skoler er også positive; de rapporterer at barna er bedre i norsk etter gratis kjernetid i barnehage. I tillegg til at mange har en bedre språkforståelse når de begynner på skolen, har de også økt sosial kompetanse og selvhjulpenhet. Bydelene mener at de barna som har benyttet seg av tilbudet blir bedre sosialisert, nettopp på grunn av bedre norskkunnskap og samvær med andre barn. Samtidig avhenger graden av selvhjulpenhet av hvor lenge barna har vært i tiltaket. Hvordan kunne tiltaket vært enda bedre? Selv om de fleste bydelene er av den oppfatning at tiltaket fungerer bra, pekes det likevel på noen forbedringspotensialer. For det første mener bydelene det ville vært lettere å planlegge fremover dersom tiltaket var et ordinært tilbud, og ikke prosjektbasert. I tråd med at graden av selvhjulpenhet og språkforståelse øker jo lengre barnet er i tiltaket, bør tilbudet utvides til å gjelde barn fra tre år. Samtidig bør tilgangen på språkressurser i barnehagen bedres, for eksempel ved ansetting av flere språkpedagoger. Det etterlyses også et bedre samarbeid mellom barnehager, helsestasjoner, voksenopplæring og NAV. Ut i fra de tilbakemeldingene som kommer fra bydelene, tyder det på at gratis kjernetid i barnehage er et vesentlig tiltak i bekjempelse av barnefattigdom i Oslo kommune, og det er gode grunner for å videreføre og styrke tiltaket ytterligere. 5.10.2 Leksehjelp i og utenfor SFO Bydelene fikk spørsmål om leksehjelp i og utenfor SFO på kartleggingsskjemaet. Spørsmålene handlet om hvem tilbudet var for, hvem som benyttet seg av det, hvordan det var organisert, hvordan bydelen legger til rette for deltakelse, hvor godt tilbudet fanger opp ressurssvake elever, og hvordan tilbudet kunne vært enda bedre. Bydelene har ulike ordninger for leksehjelpstilbudet. I noen bydeler er tilbudet rettet mot alle på mellom- og ungdomstrinnet. I andre bydeler er leksehjelpen for elever på barnetrinnet. Flere bydeler benytter fritids- og ungdomsklubber som arena for leksehjelpstilbudet. Leksehjelpstilbudet profileres gjennom brosjyrer og skriftlig informasjon ved skoler og på juniorklubber. Deltakerne blir også rekruttert i samarbeid med sosiallærere på skolen. Bydelene hjelper til med tilgang på lokaler, søknader om midler og mobilisering. De fleste bydelene mener leksehjelpstilbudet fanger godt opp ressurssvake elever. Tiltakene er populære og basert på et ønske fra de respektive miljøene selv. En bydel svarer derimot at det er få som benytter seg av tilbudet i deres bydel. Så lenge tilbudet er frivillig, er det vanskelig å rekruttere de som trenger det aller mest. En annen bydel sier at deres tilbud ikke er spesielt rettet mot ressurssvake barn og unge. Derfor etableres det til høsten et tilbud for barn med innvandrerbakgrunn i samarbeid med Redd Barna. Flere bydeler mener leksehjelpstilbudet kan bli enda bedre ved styrket bemanning. Bruk av flere faglærere i tilbudet kan øke kvaliteten på leksehjelpen. Tilbudet bør også legges til skolens kjernetid for å fange opp alle barn. For ungdomstrinnet kan det være et leksehjelpstilbud senere på kvelden. Tilbudet kan også intensiveres i forkant av tentamen og eksamen. 143
Page 1 and 2:
Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4:
Innhold Forord.....................
Page 5 and 6:
6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8:
Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10:
”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12:
1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14:
2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16:
vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18:
2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20:
Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22:
En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24:
skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26:
3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28:
falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30:
Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32:
Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34:
I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36:
3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38:
At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40:
undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42:
3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44:
Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46:
Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48:
(lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50:
3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52:
3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54:
jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56:
dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58:
”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60:
Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62:
Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64:
Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66:
4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68:
Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70:
Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72:
OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74:
Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76:
Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78:
Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80:
drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82:
5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84:
5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86:
5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88:
individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90:
Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92: • Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94: 5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96: Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98: Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100: Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102: Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104: Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106: arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108: Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110: praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112: 6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114: innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116: Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118: de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120: Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122: har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124: generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126: Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128: ”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130: fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132: Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134: Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136: med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138: skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140: store barnefamilier blir følgende
Page 141: 5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 145 and 146: primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148: Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150: 5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152: Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154: • Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156: • Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158: 6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160: viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162: Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164: Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166: I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168: Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170: Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172: Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174: Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176: Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178: Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180: Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182: B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184: 9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186: C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188: D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190: E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192: F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194:
G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196:
Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198:
J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200:
Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202:
Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204:
Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206:
Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208:
Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210:
Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212:
Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214:
helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216:
For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218:
Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220:
fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222:
Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224:
med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226:
19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228:
58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?