Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Årsaker til fattigdom<br />
Intervjuene vi hadde med bydelene bekrefter de hovedfunn som er gjort gjennom<br />
fattigdomsforskning om årsaker til fattigdom:<br />
• Det er en majoritet av ikke-etnisk norske familier som har problemer med en stabil<br />
tilknytning til arbeidsmarkedet. Dette skyldes bl.a. manglende norskkunnskaper, lav<br />
grad av kvalifisering, store omsorgsoppgaver i forhold til mange barn og lav grad av<br />
integrering i det norske samfunnet.<br />
• Manglende eller lav utdanning som vanskeliggjør innpass på arbeidsmarkedet<br />
• Helsemessige og/eller sosiale problemer som medfører at tilknytningen til arbeidslivet<br />
er dårlig<br />
• Oppvekst i familier med store sosiale problemer ser ut til å gå i arv<br />
Befolkningsgrupper blant de fattige<br />
Det er noe ulikt hvilke befolkningsgrupper som dominerer fattigdomsbildet i de ulike<br />
bydelene. De fleste nevner imidlertid at somaliske familier utgjør et stort innslag. Det ser<br />
videre ut til at andelen familier fra Pakistan ikke lenger utgjør en så stor andel av de fattige<br />
familiene, til tross for at disse representerer den største ikke etnisk norske populasjonen. Etter<br />
hvert som nye nasjonaliteter av flyktninger kommer til Norge, blir disse i utgangspunktet<br />
synlige blant de fattige familiene. Gjenforeningssaker blir også en del av dette bildet.<br />
Det følgende er eksempler på de befolkningsgrupper som bydelene vi intervjuet nevnte oftest.<br />
• Somalia<br />
• Afghanistan<br />
• Thailand<br />
• Marokko<br />
• Etiopia<br />
• Eritrea<br />
• Tyrkia<br />
• Pakistan<br />
• Filippinene<br />
• Vietnam<br />
• Etnisk norske<br />
Varighet av fattigdom<br />
Informasjonen fra bydelene tilsier at de fleste av de fattige familiene de har kontakt med er<br />
fattige over lengre tid. Det er vanskelig å få konkrete tidsangivelser på dette, men som en<br />
hovedregel dreier det seg om fattigdom over flere år, en del vedvarende gjennom barnas<br />
oppvekst.<br />
Opplevelser av fattigdom blant barn og unge<br />
Bydelene beskriver at det er sjelden de hører at barn og ungdom selv snakker om at de er<br />
fattige. Likevel fremstår det som at de selv er klar over at de tilhører familier som<br />
karakteriseres som fattige. Derimot opplever ansatte i et ungdomstiltak i en av bydelene at<br />
«de fattige ungdommene» blir snakket om av de som ikke tilhører gruppen, og således<br />
fremstår det en uttalt forskjell. Det påstås for øvrig at det generelt er vanskeligere å være fattig<br />
i dag enn det var tidligere, fordi forskjellene i befolkningen er blitt større. Egenopplevelsen<br />
kan være noe forskjellig avhengig av andelen fattige familier i bydelen, men likhetstrekkene<br />
vil i grunntrekkene være felles. Det er naturlig å sammenligne seg med klassekamerater, hva<br />
61