Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Økonomisk begrensninger
Ved skilsmisse eller dødsfall, er det én forelder som står igjen som eneforsørger. Foruten
andre innlysende reaksjoner, er dette tøft også fra et økonomisk perspektiv. Uføre eller
foreldre med lav arbeidstilknytning tilsier et enda mindre økonomisk handlingsrom for
familien. Dette får også konsekvenser for barns oppvekst og utfoldelse.
En ungdom forteller det er vondt og vanskelig å ikke ha penger til å være med på aktiviteter
og turer slik som andre ungdommer:
”På ungdomsskolen er det nettopp på slike arrangementer man knytter kontakter og
får venner. De økonomiske ulikhetene er mer synlig på ungdomsskolen. De blir veldig
tydelig når hele klassen drar på klassetur til Island og bare to elever blir igjen fordi de
ikke har råd til å betale 10 000 kroner for reisen. Det er pinlig. I tillegg går jeg jo
glipp av den undervisningen de får de som er på tur. På videregående er det lettere å
se forbi dette, men da har allerede vennegjenger og klikker etablert seg. Det er likevel
en større frihet å gå på videregående. Da kan man i større grad være med på ting
siden man er blitt eldre og kan tjene egne penger. Det er vanskelig å gjøre når du bare
er 12-13 år gammel.”
”Det er et paradoks at videregående skal være gratis når man må ut med så masse
utgifter til bøker og skrivesaker. Alt utstyret kan fort komme opp i mange tusen kroner.
Det har hendt at jeg må spørre mine besteforeldre eller andre slektninger om penger
til å kjøpe alle bøkene.”
Ungdommene føler ofte de er en økonomisk belastning, og at de må jobbe for å ikke belaste
familien ytterligere. For å kunne være med på ting med venner, har mange hatt sommerjobb
siden tidlig i tenårene. Hos ungdommer med innvandrerbakgrunn er de gjerne en forventing at
de skal bidra økonomisk i hjemmet, gjerne så fort de er gamle til å jobbe. Samtidig forteller
både etnisk norske og ungdommer med innvandrerbakgrunn at de betaler husleie for å bo
hjemme. En forteller han pleier å betale 4 000 kroner til faren de månedene han jobber. I
tillegg har mange ungdom med innvandrerbakgrunn familie i hjemlandet som de støtter
økonomisk:
”Vi pleier å sende penger til mammas familie i Pakistan. Mange andre kan dra kule
steder, og bruke penger på kule ting, men vi må tenke på familien i Pakistan.”
Press og psykiske problemer
En annen viktig fellesnevner for ungdommene i vårt datamateriale er at samtlige sliter i en
eller annen grad med psykiske vansker. Som oftest har disse problemene grobunn i familiære
årsaker skissert tidligere. Flere har utviklet depresjoner etter foreldrenes skilsmisse. En
ungdom forteller om en sårhet, at han ofte blir deppa fordi faren hele tiden skuffer han. Andre
har slitt med rusmisbruk eller opplevd å bli mobbet. Psykiske vansker gjør det til tider
vanskelig å komme seg på skolen og følge undervisningen. På grunn av høyt (syke)fravær går
man glipp av mye av undervisningen, noe som gjenspeiles i at karakterene faller. ”Alt ble
bare til sammen et skikkelig stort tiltak på å komme seg på skolen.” Ungdommene savner
forståelse fra skolen om at de har en sykdom som ikke ses eller høres. Ofte fungerer depresjon
som en vond sirkel: På grunn at man er syk, går det dårlig på prøver, og fordi man får dårlige
karakterer blir man enda mer deprimert.
31