Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

2.2 Kvalitativ intervjuundersøkelse blant ungdommer
For å vurdere hvordan utdanningssystemet i større grad kan inkludere utsatt ungdom som har
falt ut, eller står i fare for å falle ut av videregående skole, ble det gjennomført en kvalitativ
intervjuundersøkelse med ni ungdommer i alderen 16 til 21 år.
En kvalitativ undersøkelse gir gode data for hvordan informanten forstår erfaringer og
begivenheter i sitt eget liv. Metoden gir grunnlag for forståelse snarere enn forklaring av det
fenomenet man studerer (Thagaard 2003). Det er vår vurdering at kvalitativ metode er best
egnet for å skaffe innsikt i hva som ligger til grunn for at noen ungdommer faller ut av
skolesystemet. Ettersom metoden fanger opp innholdet i det som blir sagt fremfor hvor mange
som sier hva, kan en ikke generalisere våre funn til å gjelde alle ungdommer som har falt ut
av videregående skole. Likevel kan den forståelsen vi har fått gjennom våre intervjuer brukes
som en forklaringsmodell i lignende situasjoner. Informantene er fordelt etter geografisk
bosetning på vest- og østkanten, samt fra sentrumsnære og mindre sentrumsnære bydeler i
Oslo.
Målsetningen med intervjuundersøkelsen
I denne undersøkelsen er det ungdommens egne erfaringer og innspill vi har forsøkt å få fram.
Vi har spurt om årsakene til hvorfor de har hatt problemer med videregående skole, og hva de
mener kunne ha blitt gjort annerledes for at skolehverdagen skulle ha blitt lettere å håndtere.
Vi har vært ute etter å høre hva de mener om den oppfølgingen og informasjonen de har fått
av familie, venner, rådgivere, skolehelsetjenesten, oppfølgingstjenesten og NAV. Vi bør være
oppmerksom på at det som kommer fram er ungdommenes egne subjektive oppfatninger, og
ikke en objektiv kartlegging av forholdene. Ungdommenes egen forståelse er deres
virkelighet, og det er den vi ønsker å formidle.
Intervjuene ble gjennomført som samtaler, basert på en løs intervjuguide (se vedlegg A).
Hvilke temaer og spørsmål som skulle inkluderes i intervjuguiden ble drøftet i samråd med
fagpersoner med erfaring med intervju av ungdom. Vi fikk blant annet gode innspill fra Drop
Out teamet Søndre Nordstrand og NAV Kompetanse 16-24 fra bydel Stovner og bydel
Grorud.
Deltakere i undersøkelsen ble rekruttert gjennom samarbeid med kontaktpersoner i bydelene
som arbeider med ungdom og oppfølging.
Intervjusituasjonen og etiske betraktninger
Vi opplevde ungdommene som åpne og villige til å dele sine erfaringer. Samtlige mente det
var viktig med en slik undersøkelse, hvor man tar ungdommen på alvor ved å snakke med
dem. De ønsket å bidra, slik at arbeidet med å følge opp ungdom som sliter bedres.
I planleggingen av undersøkelsen var det flere diskusjoner knyttet til hvorvidt ungdommene
skulle rekrutteres på grunnlag av en undersøkelse om frafall i videregående skole, eller om det
skulle gjøres kjent fra starten at de var en del av et større fattigdomsprosjekt. Vi ønsket å
unngå at ungdommene ville føle seg stigmatisert om de kjente til forbindelsen mellom frafall i
videregående og fattigdom. I etterkant kom det fram at de fleste ungdommene hadde fått
informasjon om prosjektet fra bydelens oppfølgingsteam, og hadde ingen problemer med å se
denne sammenhengen. Noen la ikke skjul på familiens økonomiske vanskeligheter, og mente
den økonomiske faktoren var veldig viktig i samspillet med skolegang eller arbeid.
17