Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

5.3 Regionale levekårssatsinger i Oslo
Staten og Oslo kommune har de senere år samarbeidet om tre satsinger med mål om å bedre
levekårene i ulike deler av Oslo. Flere av programområdene og tiltakene går dermed direkte
eller indirekte inn for å motvirke fattigdom. Handlingsprogram Oslo indre øst er avsluttet,
mens satsingene i Groruddalen og Oslo sør er inne i sine programperioder. Det gis nedenfor
en omtale av de tre satsingene uten å nevne enkelttiltak rettet mot fattige personer eller
barnefamilier. Satsingene finansierer imidlertid en rekke av bydelenes tiltak.
5.3.1 Handlingsprogram Oslo indre Øst
Handlingsprogram Oslo indre øst har vært en 10-årig felles satsing (1997-2006) mellom
staten og Oslo kommune for å bedre levekårene i Oslo indre øst i bydelene Sagene,
Grünerløkka og Gamle Oslo. Selv om programperioden er over, er noen av tiltakene
videreført. Handlingsprogrammet har i perioden hatt nesten en milliard kroner til disposisjon,
og det er iverksatt over 250 store og små tiltak i programmets regi. Arbeidet har blitt ledet av
en felles statlig-kommunal styringsgruppe, mens midlene i hovedsak har vært fordelt lokalt til
bydeler og etater. Handlingsprogrammet har arbeidet innenfor fem satsingsområder:
1. styrking av oppvekstvilkår
2. bedring av boforhold
3. styrking av arbeidsmarkedstilbud for vanskeligstilte
4. opprusting og trygging av byrom og miljø
5. redusering av risikofaktorer for sykdom og rusbruk
Evalueringer av satsingen peker på flere vellykkede resultater. Lund (2006) finner en rekke
fellesnevnere på tvers av delmålene, prosjekttypene og bydelene hva gjelder tilnærminger og
arbeidsmetoder som har vist seg fruktbare. Alle bydelene har erfart at samarbeid på tvers av
etatsgrenser har vært gunstig, både for å gi deltagerne en mer helhetlig og tettere oppfølging,
men også når det gjelder en riktigere og mer effektiv bruk av ressurser. De ulike målgruppene
som inngår i dette satsingsområdet er alle grupper med behov for lavterskeltilbud som innbyr
til trygghet, og kort avstand mellom tilbydere og brukere. Det å etablere ulike kombinasjoner
av praktisk og teoretisk opplæring blir framhevet som en gunstig tilnærming for en stor andel
brukere innenfor alle målgruppene. Å ha en stab med sammensatt kunnskapsbakgrunn synes å
være gunstig med tanke på å nå ut til målgruppene. Personlig egnethet og entusiasme i forhold
til de aktuelle problemstillingene og målgruppene blir framhevet som viktig i den daglige
kontakten med brukerne.
Det gjenstår likevel store utfordringer fremover. En av bydelenes utfordringer består i å
beholde og videreføre den kompetanse som er opparbeidet. Det blir videre sentralt å klare å
opprettholde et godt kvalifiseringsarbeid, også i perioder med knappe ressurser. Og når
Handlingsprogrammets bevilgninger ikke lenger er til stede, vil mange tiltak stå overfor en
mer usikker framtid.
82