Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
dra? De andre i klassen skal. Da får jeg vondt fordi jeg ikke kan gi dem det. Jeg har<br />
ikke penger.” (side 22)<br />
”Pengeproffene” (2010) beskriver noen opplevelser med fritidsaktiviteter og ferie:<br />
”Det er mange som ikke kan være med på for eksempel trening. Det har jo noe med<br />
penger å gjøre også.” (side 11)<br />
”På skolen vår er det gratis aktiviteter. Foreldre med dårlig råd kan sende ungene<br />
sine dit. Det er veldig bra, alle burde ha sånn.” (side 11)<br />
”Noen juger og sier at de har vært ute og reist. Alle som har lite, kan føle seg mindre<br />
verdt etter en ferie.” (side 11)<br />
At fritidsaktiviteter og besøk kan være vanskelig når man er fattig, går også igjen i boka<br />
”Fattig talt” (Flavik 2004):<br />
”Vi skulle besøke søsteren min i jula. Hun bor ved Jessheim. Det tar 25 minutter med<br />
bil. Med fem barn på bussen kom det på 482 kroner. En vei. (…) Så det er 960 kroner<br />
for å dra på besøk til tante, liksom. Det var andre juledag, og vi satt der helt blakke,<br />
så det ble ikke noe av.” (side 87)<br />
3.9 Kompetanse og kontroll<br />
NOVA-undersøkelsen viser at barn i lavinntektsutvalget gjennomgående skårer lavere på<br />
opplevelse av selvtillit og følelse av kontroll over livet sitt enn kontrollutvalget, selv om<br />
husholdets inntekt kun gir svake utslag på dette. Resultatene viser ikke klare skiller mellom<br />
lavinntektshushold med ulike inntektsutvikling. I løpet av prosjektperioden er tendensen at<br />
forskjellen mellom gruppene blir mindre, og at kontrasten blir mindre jo eldre barna blir.<br />
Dette kan henge sammen med selektivt frafall av deltakerne i undersøkelsen – at frafallet er<br />
størst blant de mest vanskeligstilte familiene. Det kan også henge sammen med at stadig flere<br />
lavinntektshushold har beveget seg ut av lavinntektssituasjonen. Selvoppfattet kompetanse og<br />
opplevelse av indre kontroll virker robuste for endringer i materielle levekår. Kjønn eller<br />
innvandrerstatus spiller liten rolle for selvopplevd kompetanse og kontroll, mens de barna<br />
som bor sammen med begge foreldrene skårer generelt høyere på disse indikatorene enn barn<br />
som ikke bor sammen med begge foreldrene (Hansen 2010b).<br />
I Redd Barna undersøkelsen (Redd Barna 2004) snakker en del foreldre om hvordan deres<br />
økonomiske situasjon påvirker deres utøvelse av foreldrerollen:<br />
”Det verste med situasjonen med dårlig økonomi er følelsen av å ikke klare å forsørge<br />
en familie selv, det er nedverdigende, du føler at du ikke er voksen, og når du sitter<br />
med den følelsen er det vanskelig å løfte seg, å komme seg ut av situasjonen.” (side 9)<br />
”Det plager meg at jeg av økonomiske grunner ikke kan gi ham støtte til aktiviteter<br />
der han kunne hevde seg og styrket selvtilliten. Det blir jo det motsatte når du ikke har<br />
penger, da kan jeg bygge ned selvtilliten hans i stedet for opp.” (side 9)<br />
I møtet med sosialkontoret forteller flere foreldre i Redd Barna undersøkelsen om følelser av<br />
ydmykelse og avmakt:<br />
55