Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Barn i familier med en enslig forsørger uten yrkestilknytning er kraftig overrepresentert i
gruppen med vedvarende lavinntekt. 59,2 prosent av barna uten yrkestilknyttet eneforsørger
hadde vedvarende lavinntekt, ifølge EUs målemetode. Andelen er nesten 2,5 ganger høyere
enn for alle barn av enslige forsørgere. Men også barn i familier der eneforsørgeren har en
mer sporadisk tilknytning til arbeidslivet, er overrepresentert i gruppen av barn med
vedvarende lavinntekt. Barn i familier hvor eneforsørgeren er yrkestilknyttet i noe av perioden
2007-2009 hadde en andel med vedvarende lavinntekt som er nesten halvannen gang høyere
enn for alle barn av enslige forsørgere (henholdsvis 34,8 og 24,4 prosent). Svært få barn med
vedvarende lavinntekt kommer fra familier der eneforsørgeren er tilknyttet arbeidslivet i alle
tre årene (3,8 prosent).
Selv om vi i stedet benytter OECDs målemetode for lavinntekt, endrer ikke dette noe på
sammenhengen mellom lavinntekt og yrkestilknytning, selv om nivået er lavere..
Sosialhjelp
Tabellen viser også en sterk sammenheng mellom det å tilhøre en familie der den enslige
forsørgeren mottar sosialhjelp og forekomsten av vedvarende lavinntekt. I treårsperioden bor
28 prosent av barna i eneforsørgerfamilier som mottar sosialhjelp (4 804 barn), en andel som
er langt høyere enn for alle barn (12 prosent). Også blant disse barna finner vi en høy andel i
lavinntektsgruppen. Nær halvparten av barna fra eneforsørgerfamilier som mottar sosialhjelp i
ett av årene i perioden 2007-2009 hadde vedvarende lavinntekt (45,9 prosent), ifølge EUs
lavinntektsdefinisjon. Andelen er nesten dobbelt så høy som for alle barn av enslige
forsørgere. Den økonomiske situasjonen ser også ut til å forverre seg når man mottar
sosialhjelp over tid, men ikke så mye som vist for alle barn med vedvarende lavinntekt.
Andelen barn med vedvarende lavinntekt øker til 53 prosent dersom man mottar sosialhjelp i
to av de tre årene, og 54 prosent dersom stønaden mottas i alle tre år. Blant barna som har
sosialhjelp som største inntektskilde (familien mottar sosialhjelp i alle tre år hvorav
sosialhjelp utgjør minst 50 prosent av samlet inntekt), er andelen i lavinntektsgruppen relativt
høy (71,5 prosent). Det å benytte OECDs lavinntektsdefinisjon ville langt på vei vist den
samme tendensen.
4.2.5 Bydelsvariasjoner
Barn som lever i familier med små økonomiske ressurser er ingen homogen gruppe, og
årsakene til at mange befinner seg i lavinntektsgruppen vil variere mye. Vi har i denne
analysen beskrevet ulike kjennetegn ved barnefamilier med lavinntekt i Oslo, men uten å se
hvordan kjennetegnene varierer geografisk i Oslo. Funn fra Epland og Kirkeberg (2007) kan
imidlertid supplere vår beskrivelse. De har sett nærmere på hvordan sentrale
bakgrunnskjennemerker blant barn i familier med vedvarende lavinntekt varierer mellom
bydelene.
De finner at områder med en høy andel barn i lavinntektsgruppen også har høy andel barn
med ikke-vestlig bakgrunn. Den største bokonsentrasjonen av ikke-vestlige barn i Oslo finner
de i indre øst og i de gamle og nye drabantbyene, noe som samsvarer med de bydelene vi
finner med de høyeste andelene med barn i lavinntektsfamilier.
Videre finner de at mange bydeler med en høy andel barn under lavinntektsgrensen også har
en høy andel barn i familier med dårlig tilknytning til yrkeslivet. Lav yrkestilknytning preger
spesielt barnefamiliene i de tre bydelene i Oslo indre øst, men også i både nye og gamle
78