Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

generelt differensierte tilbud til denne gruppen, og langt færre går ut i jobb nå enn tidligere. I
dag konkurrerer de i større grad med arbeidstakere fra Sverige og Polen.
Noen av kvinnene har høyt (syke)fravær og mange permisjoner. Et høyt (syke)fravær
oppleves som problematisk for progresjonen i opplæringen og kvalifiseringen. Inntrykket er
også at fastlegene sykmelder for fort uten å vurdere om det er mulig å tilrettelegge
undervisningen eller arbeidspraksisen. Det fremheves viktigheten av å fortsette med rene
kvinneklasser. Mange kvinner vil ikke få lov av sine menn å delta i blandet undervisning.
Lederen for Quo Vadis mener fattigdom ikke bare er et spørsmål om økonomi, men det er vel
så viktig å forstå samt delta i samfunnet. Lederens inntrykk er at deltakerne ikke selv opplever
at de har dårlig råd. De lever billig og bruker ikke penger på aviser, klær, kino eller
fritidstilbud til barna. Flere sender til og med penger til hjemlandet, og oppnår på den måten
en viss status.
Vedrørende brukermedvirkning er Quo Vadis enig i aspektene som kommer frem i Faforapporten
”Kvinner i kvalifisering” (Djuve et al. 2011). Saksbehandlere ved NAV-kontor
legger stor vekt på deltakernes egne ønsker, og det vurderes i mindre grad individuelle
forutsetninger, norskferdigheter eller arbeidsmarkedsbehov. Ønskene om hva man skal jobbe
med i fremtiden kan være urealistiske både hva angår arbeidets art og lønnsbetingelser.
Kvinner som kommer ut i arbeid kan møte et arbeidsliv som er mye tøffere enn forventet.
Ønsket utvikling
For å kunne gi et godt tilbud fremover, uttrykket det behov for nye, hensiktsmessige lokaler.
Her bør man unngå å spre virksomheten for mye, men det er nødvendig å spesialisere seg.
Videre fremmes følgende ønsker: For det første ønskes en utvidelse av norskundervisning
med spor 2. Videre et lengre kvalifiseringsløp for deltakerne, enten i introduksjons- eller
kvalifiseringsprogrammet i tre år. To år er for kort for gruppen med liten eller ingen
skolebakgrunn fra hjemlandet. Det foreslås også at det settes strengere vilkår for mottak av
sosialhjelp for å få deltakerne til å fullføre et kvalifiseringsløp. Dette kunne ført til at
deltakerne kunne ha klart andre typer jobber enn renhold. Videre er det ønskelig å starte et
samarbeid med Ullevål sykehus for å tilby gratis legesjekk (livmorhalskreft) og gratis spiral i
tillegg til samtaler om prevensjon. Mange kvinner i målgruppen besøker ikke lege. Under
samme ordning kunne barn (under 5 år) blitt undersøkt. Sterkere føringer overfor deltakere
om aktivitet, både fra NAV stat og kommune (kan ikke bare selv få bestemme eget løp, færre
hjemreiser) nevnes også som et forslag. Det samme gjelder tilbud om gratis barnehage. Det
etterlyses også samordning på et høyere plan mellom byrådsavdelingene.
Bydelenes vurdering
Når bydelene blir bedt om å gi en vurdering av hvor effektive tiltakene som benyttes i
introduksjonsprogrammet er ut fra hva som er gode virkemidler for å oppnå økonomisk
selvstendighet, gir de Quo Vadis en gjennomsnittsscore på 4,3. På en skalaen fra 1–6, hvor 1
er ikke egnet og 6 er svært effektivt, oppgir bydelene at tiltaket til en viss grad er effektivt.
Ser vi nærmere på bydelenes supplerende kommentarer om Quo Vadis, nyanseres bildet
ytterligere.
Det er kun to bydeler som oppgir å bruke Quo Vadis i kvalifiseringsøyemed, og disse oppgir
til sammen 51 deltakere i 2010. I tillegg bruker ni andre bydeler Quo Vadis i forbindelse med
introduksjonsprogrammet. Flere av bydelene har ikke rapportert antall brukere av tiltaket, det
er derfor vanskelig å si noe om omfanget og antall barn som er berørt. Én bydel oppgir at seks
123