Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

de som sitter med ansvar for å utvikle et program ikke har noen innflytelse over hvilke tiltak
som tilbys:
”Innsatsen for deltakere i introduksjonsprogram er spredt på ulike kommunale
etater. Programrådgivere har ingen direkte innflytelse over prioriteringer og
tiltak i andre etater.”
De som kjenner deltakerne og behovet for kvalifisering hos den enkelte har ikke innflytelse på
hvilke tiltak deltakerne kan få. Det ble påpekt under intervjuer at tilbudet til deltakerne var
bedre før, når de hadde oppgavedifferensiering og bydelene hadde direkte innflytelse over
tiltakstilbudet.
Det er behov for yrkesrettede kurs tilpasset deltakernes norsknivå. Kurs og tiltak fra ulike
aktører bør også la seg kombinere bedre. En bydel kommenterte:
”Jeg savner reelle deltidskurs. Deltakerne går glipp av undervisning 3 dager i
uken fordi kursene ikke er deltid.”
5. Utvikle gode arbeidspraksisplasser og ansvarliggjøring av arbeidsgivere
De fleste introduksjonsdeltakere som kommer i jobb, får jobb gjennom sin praksisplass. Det
er mye å vinne på å rette fokus på utvikling av gode arbeidspraksisplasser. Det beste er
samarbeid med store bedrifter om praksisplasser, spesielt i privat sektor hvor tilgangen på
arbeidsplasser er stor.
”Det er viktig at deltakerne får vist ferdighetene sine i det private”. ”A la
Stormberg! Vi trenger flere Stormberg!”
Et annet viktig virkemiddel knyttet til dette er ansvarliggjøring av arbeidsgivere fra sentralt
hold. Djuve (2011) påpeker at arbeidsgivere er risikoaverse og ser ut til å oppfatte innvandrere
som mer risikobærende enn andre arbeidssøkere. Arbeidsgivere bør derfor oppfordres til å ta i
mot innvandrere på praksis, og fokusere på å benytte og kurse personer som allerede bor i
Norge ved mangel på arbeidskraft.
Oppsummering
Oslos tilbud til introduksjonsprogram har forbedringspotensialer. Som en bydel understreket:
”Det er avgjørende å få et tydeligere element av arbeidstrening og arbeidsforberedende kurs
inn i introduksjonsprogrammet”. Dette synet støttes av Djuve (et al. 2011) og Enes og
Kraakenes (2011).
Det er spesielt viktig å sikre et bedre tilbud til deltakere med lav utdanning slik at de tilbys et
like godt program som de med høyere utdanning. Flere yrkesrettede kurs tilpasset
målgruppens norsknivå og målgruppens yrkesmuligheter, arbeidsrettet norsk og tidlig
språkpraksis med tett veiledning er viktige tiltak for å gjøre introduksjonsprogrammet mer
arbeidsrettet for denne gruppen. I tillegg er det en forutsetning at Oslo koordinerer kurs og
tiltak bedre, slik at det er mulig å lage gode kombinasjonsprogrammer for deltakerne.
Tilbudet som gis av Oslo Voksenopplæring, NAV stat og bydelene må planlegges under ett.
For å sikre gode programmer for foreldre er det viktig å gi prioritet i barnehager. Målet er å
kunne oppfylle kommunenes plikt til å tilrettelegge for introduksjonsprogram innen tre
måneder, og tilrettelegge slik at deltakerne kan stå i en reell fulltidsjobb den dagen målet med
introduksjonsprogrammet oppnås.
117