Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

5.6.2 Ny sjanse
Ny sjanse er en forsøksordning i et utvalg kommuner og bydeler hvor formålet er å prøve ut
ulike metoder for å få innvandrere over i arbeid eller utdanning (Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet 2011). Dette er et kvalifiseringsprogram for innvandrere mellom 18 og
55 år uten fast tilknytning til arbeidslivet. Programmet er utarbeidet etter modell for
introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere med hensikt i å kvalifisere
innvandrere til arbeid eller utdanning. Deltakere får tilbud om et individuelt tilrettelagt
program, en fast kontaktperson, tett oppfølging og må følge de samme reglene som i
arbeidslivet for øvrig. I tillegg til norskopplæring og arbeidspraksis, setter mange
kvalifiseringstiltak fokus på arbeid med motivasjon, helsefremmende tiltak, religion og
uskrevne koder i arbeidslivet.
Forsøksordningen startet opp i 2005 og retter seg spesielt mot deltakere fra utvalgte
landgrupper med særlig høy arbeidsledighet eller lav sysselsetting; Pakistan, Marokko,
Tyrkia, Somalia, Afghanistan og Irak. I 2009/2010 fikk man to nye målgrupper:
hjemmeværende kvinner som ikke er avhengig av offentlige ytelser til livsopphold og
ungdom som er mottakere av sosialhjelp. Det siste året har det også blitt et større fokus på å
utvikle og dokumentere metoder, og det er blitt satt av 750 000 kroner spesielt til dette
formålet.
På oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gjorde Rambøll i 2010 en
undersøkelse om arbeidsgiveres erfaringer med ansettelse av tidligere deltakere i Ny sjanse
(Rambøll 2010). Undersøkelsen viser at flertallet av arbeidsgiverne har positive erfaringer
med tidligere Ny sjanse-deltakere. I sammenligning med øvrige ansatte erfarer arbeidsgiverne
minimale forskjeller når det kommer til gjennomføring av arbeidsoppgaver, kvalifisering og
integrering i arbeidsmiljøet. Videre indikerer undersøkelsen at tidligere Ny sjanse-deltakere
møter like ofte til rett tid som øvrige ansatte, og det fremheves at de er spesielt arbeidsomme
og pliktoppfyllende. Deres språk- og kulturkompetanse vurderes av arbeidsgiverne som en
fordel og spesielt nyttig i yrker hvor arbeidsoppgavene omfatter kontakt med
minoritetsspråklige. Samtidig er mindre gode ferdigheter i norsk en av to utfordringer som
trekkes frem. I noen tilfeller har ansettelsen av tidligere Ny sjanse-deltakere krevd flere
ressurser enn antatt i forkant. I tillegg fremkommer det at noen mangler kjennskap til normer
og regler på arbeidsplassen og tar mindre initiativ enn øvrige ansatte. Likevel gir
undersøkelsen indikasjoner på at utfordringer knyttet til språk og bruk av flere ressurser enn
antatt er mulig å imøtekomme, og flertallet av arbeidsgiverne har iverksatt tiltak for å møte
disse utfordringene. Ved språkutfordringer tilrettelegges arbeidsoppgavene slik at den ansatte
unngår situasjoner der norsk er en forutsetning, eller at arbeidsgiverne har gitt uformell
norskopplæring. Når det gjelder ressurser, har de fleste arbeidsgivere omdisponert interne
ressurser, som for eksempel kan innebære omfordeling av arbeidsoppgaver, eller de har bedt
om forlengelse av lønnstilskudd. Samlet viser undersøkelsen at mange potensielle
arbeidsgivere kan ha utbytte av å ansette tidligere Ny sjanse-deltakere.
I 2011 har Ny sjanse 26 prosjekter i 23 kommuner/bydeler. I Oslo kommune er følgende
bydeler med i forsøket: Bjerke, Frogner, Gamle Oslo, Grorud, Grünerløkka, Sagene, Stovner,
Søndre Nordstrand, Vestre Aker og Østensjø. Den største målgruppen til Ny sjanse i bydelene
er hjemmeværende innvandrerkvinner, fortrinnsvis somaliske. Deltakerne er både
langtidsmottakere, og kvinner som ikke mottar offentlige stønader. I bydelene Gamle Oslo og
Grorud er ungdom i alderen 18 til 25 år den viktigste målgruppen.
118