Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Det at foreldre prioriterer barna går fram av følgende sitat fra en av Susegs informanter:
”Jeg sa at dere skulle komme og snakke om åssen det var å vokse opp med dårlig
økonomi, da skjønte ikke datteren min hva jeg mente. Hun hadde ikke tenkt på at hun
var annerledes enn andre. Jeg har alltid jobba for at hun ikke skal føle seg annerledes.
Om de skulle på skoletur når hun gikk på skolen og jeg hadde 23 kr i lommeboka,
kjøpte jeg de billigste pølsene og levde uten penger resten av uka, Sånn er det bare.
Hun har ikke merka det at vi har lite.” (side 23)
Denne informanten hadde holdt de økonomiske problemene skjult for barnet sitt. Andre av
foreldrene har valgt å være åpne:
”Jeg snakker med ham om økonomi, jeg sier at jeg ikke har råd til ulike ting, Jeg har
bestemt meg for å være åpen mot han. Jeg synes jeg skylder han en forklaring. Han
forstår det og spør ikke mer. Det blir lettere for han om jeg er ærlig, synes jeg.” (side
24)
Suseg viser til at andre undersøkelser som viser at følelse av mestring hos fattige foreldre øker
sannsynligheten for at de vil håndtere de økonomiske problemene og beskytte barna fra risiko.
Noen av hennes informanter viser også at en positiv tankegang er deres mestringsstrategi:
”Jeg har en god evne til å være her og nå. Ja, jeg kan jo tenke at skal jeg ha like
dårlig økonomi gjennom hele livet som nå vil jeg ikke leve, men jeg tilpasser meg her
og nå og da går det på et vis.” (side 29)
Moshuus et al. (2010) identifiserer foreldres strategier for å håndtere virkningene av langvarig
dårlig økonomi. Først og fremst kjennetegnes disse husholdene av at offentlige
støtteordninger har stor betydning for økonomien over tid. Noen løste situasjonen ved å kutte
i personlige behov. Saksbehandlers skjønnsanvendelse ble opplevd som sentral. Noen var
heldige og hadde saksbehandlere som sympatiserte med dem, mens andre fikk ansatte i
hjelpeorganisasjoner til å kontakte det offentlige på deres vegne.
Også i boka ”Fattig talt” (Flaten 2004) forteller foreldre om sine mestringsstrategier:
”Helgeaktiviteter som svømming og kino har vi ikke råd til. Vi må prøve å finne på
ting som ikke koster all verden. Ungene har arvet ski og skøyter, så det går jo greit.
Jeg må hele tiden tenke; hva kan jeg fylle mine barns dager med av positive ting som
ikke koster penger? Sist lørdag gikk vi en lang tur, og tok bussen hjem. Det kostet 30
kroner. På søndag var vi hos bestemor, som spanderte kaffe og mat. Så helgen klarte
vi på 30 kroner. Det var bra.” (side 49)
3.10.2 Barnas strategier
NOVA-undersøkelsen viser at barna møter de ekskluderende prosessene på ulike måter. Noen
kjemper daglig for å holde seg inne i sitt vennemiljø. Andre reduserer ønskene sine og
tilpasser seg et liv med mindre handlingsrom enn andre. Andre igjen vender seg til andre
nettverk med normer som er i opposisjon til det allment aksepterte i samfunnet (Thorød
2008).
Barn har også strategier for å hjelpe foreldrene sine. Dette kan være å la være å spørre om ting
eller aktiviteter, eller bidra økonomisk gjennom arbeid (Sandbæk 2010).
58